Musikalske stemninger

Helhetsinntrykket er av det meget gode slaget på denne innspillingen med noe kjent og noe noe ukjent musikk signert en av våre fineste komponister fra det forrige århundre.

Det er den anerkjente fiolinisten Birgitte Stærnes som har funnet en rekke av Johan Halvorsens verk som hittil ikke er blitt utgitt i CD-format eller innspilt i moderne tid. Musikken er - i likhet med framførelsen - av høy kvalitet, og bør vekke oppmerksomhet.

Dansk-norsk sam(tids)klang

Det er en tvers gjennom delikat cd som Stavanger Symfoniorkester, Rolf Gupta og Peter Herresthal har gitt ut. Platen er viet tre verk av danske Per Nørgård, en av nordens virkelig store samtidskomponister. Og alle imponerer - også det klingende resultatet av tre spennende komposisjoner.

Postpunk for orkester

Med titler som «Gal skyggelue tuter i vei», «Våt Spekksuppe« og «Vindgufs», avslører komponist Jon Øivind Ness en snodig form for musikalsk humor - og alvor.

«Gal skyggelue tuter i vei», en fiolinkonsert - forøvrig strålende spilt av Peter Herresthal - er ytterst politisk, og henviser til president George W. Bush og hvordan han fremsto i starten og okkupasjonen av Irak. Ytterst programmatisk med andre ord. Og Ness treffer. En usikker og vaklende solist rives mellom intrikate rytmiske bevegelser og klanglige utbrudd som på mange måter kan assosieres med en president med minimal oversikt over tingenes utvikling. Humoren er der - og ikke minst alvoret.

Den myke velklang

Ta en stor håndfull med dyktige fløytister og sett dem sammen for å spille musikk - så får du et klangbilde som er rimelig unikt.

For det er klangen som her er den store fasinasjonen. Man har aldri vært i tvil og fløytens magiske evne til å gi velbehag for øregangene og når 16 musikere av dette slaget presenterer en yterst lyttervennlig plate med ny norsk musikk, sitter man igjen med en følelse av å ha opplevd noe vakkert.

Levende formidling

Einojuhani Rautavaara (1928-2016) er en av Finlands store samtidskomponister. På denne platen bidrar Truls Mørk på hans andre cellokonsert. En konsert med klanger som setter spor i lytteren.

... for nyskjerrige ører

Kjell Habbestad har alltid en historie på lager rundt sine komposisjoner. Og rikdommen i tekst og toner, samt en eminent utøver på orgelkrakken sender denne lytteropplevelsen til den øvre sfære!

For å begynne med slutten - nesten slutten i alle fall - så pirrer tittelen «Fanfare og blues» såpass at det ble førstevalget under lyttingen. Og minsanten har han nerve nok til å sitere Strauss' «Also Sprach...» - sånn helt i åpningen av verket - og når bluspedalen fester seg i stykket så tar undertegnede seg i å stå å smile foran høytalerne.

En vakker bukett

En bukett ny musikk - vel ny musikk i ordets rette fortsand er ikke dette. Det er derimot musikk som er nyoppdaget. Danske komponister har her latt seg inspirere av norsk musikk og norske diktere som Welhaven, Ibsen og Bjørnson.

Og de to norske sangerne Helene Wold og Per Andreas Tønder har denne gangen samarbeidet med pianisten Eugene Asti og gitaristen Vegard Lund.

Solide innspillinger

Bergen-filharmonien har her med seg pianisten Stephen Hough i innspillingen av Liszts to klaverkonserter, samt den mest kjente norske klaverkonserten - signert Grieg. Pianistisk er dette solid - og igjen viser Bergen-filharmonien seg fra en særdeles lydhør side.

Vokalistisk

Det norske Solistkor er ute med en ny plate - navnet «Im Herbst». Og i den grad høsten er frisk - er framføringene herlig høstdag - frisk i framføringene av livsglad musikk.

Givende kammermusisering

«Noen liker mora - og noen liker dattera» er et kjent ordtak. I dette tilfelle er det like greit å sitere Ole Brumm; «Ja takk, begge deler».

For selv om Brahms skrev disse to sonatene for klarinett, så begikk han senere en omskriving av sonatene for bratsj og piano. Og det som er slår undertegnedes ører er at begge versjoner er av det givende slaget. Selv som ivrig amatørklarinettist må jeg innrømme at disse sonatene - i bratsjtapning - er vel så lydhøre og delikate som klarinett-versjonene.

Dypdykk i tidligmusikken

Det er rene andaktfølelsen som siger inn over en når en, for undertegnede, ukjent komponists musikk strømmer ut fra høytalerne. Musikken er vakker, enkel, sublim og høystemt - men også lekent innenfor sine rammer. Og det formidles av fem strålende musikere på en plate fra et forholdsvis lite norsk plateselskap. Joda - det er lov å klype seg litt i armen.

Sofia Gubaidulina og Geir Draugsvoll

Denne platen er på mange måter et møte med en musiker og en komponist. Sofia Gubaidulina (f. 1931) har skrevet denne platas hovedverk til den norske musikeren Geir Draugsvoll. «Fachwerk» for bayan, slagverk og strykeorkester er i denne tapningen en sjelsettende opplevelse.

Friskt spilleri

Bergen-filharmonien overrasker stadig. Denne gangen har de gitt seg i kast med å spille inn samtlige orkesterverk av Johan Svendsen (1840-1911). Og seriens første plate er en meget fin start.

David Sanger: Avsluttet med Bach

Det er ikke hver dag en av de ledende organister på kloden spiller inn plate på et norsk selskap. Men da den anerkjente David Sanger gjorde det, så tok man skikkelig i. Mye av Johann Sebastian Bachs tidlige orgelmusikk brettes ut på hele tre cd-plater.

Solid håndverk

Man kan like ny musikk - og man kan avfeie ny musikk som støy. Og noen ganger er det faktisk helt greit å la seg bli "litt" grepet av klanger ørene aldri har hørt før.

Og mye av grunnen til at denne innspillingen fenger er komponistens evne til å skape unike ting hver gang. Man kan faktisk bli overrasket over det klingende resultatet fra verk til verk på denne plata, signert en av nasjonens mest lovende komponister.

LOEILLET de GANT: Popoulære stykker for blokkfløyte

Jean Baptiste Loeillet de Gant (1688-ca.1720) er for mange en ukjent komponist. Denne belgieren, som var sterkt inspirert av Corelli, har skrevet en rekke sonater som Daniel Rothert har spilt inn på denne platen. Og med seg på laget har han vår egen Ketil Haugsand på cembalo.

Lite format - lite kjent

Besetning 2 klaver er nok mer utbredt i andre musikalske strøk enn den norske konsertsalen - men ble mye brukt i de musikalske gamle dager - samt i undervisningsøyemed. Og at det finnes kvalitetsmusikk for denne besetningen vitner denne innspillingen om.

Inderlig godt strengespill

Dette er musikk av fiolinister - for fiolinister, selv om en av utøverne er bratsjist. Og når musikken til tre store komponister blir så glitrende fremført, får man en opplevelse som er av sjeldent godt merke.

Det er to musikere av et sterkt kaliber som formidler musikken på denne cd-plata.

En god barokktime

Det er ukjent og det er trivelig lytting. Og det er ikke hver dag en barokkomponist nesten blir "oppdaget" på nytt.

Johann Ulich levde samtidig med Johann Sebastian Bach, og bodde ikke langt unna den store mester. Etter all sannsynlighet møttes de. Den ene er nå verdens mest kjente komponist, den andre gikk rett i glemmeboka og ble der.

Flott fiolinspill

Vadim Gluzman har her med seg Bergen-filharmonien i Max Bruchs (1838-1920) første fiolinkonsert, samt F-dur romansen. Som en herlig bonus får vi også med Strykekvintetten fra 1918.

Orgelfryd for ørene

Det er tre karakteristiske komponister Karstein Askeland har tatt for seg på denne platen.

Johann Sebastian Bachs orgelverk er musikk for sjel, sinn og ører. Mendelssohns musikk er for den lyttende tilhøreren - og Regers musikk er av det fasinerende, ja tidvis utagerende slaget.

Fintvevende modernisme

Finn Mortensens musikk kan betegnes som romantisk modernisme - og i mange år var han borte - i alle fall fra cd-spilleren.

Derfor er det så man kan rope i glede over at den norske dirigenten Terje Mikkelsen har spilt inn fire av Mortensens mest sentrale orkesterverk.

Med seg har han et orkester av meget godt merke og orkester og dirigent klarer å formidle Mortensens musikk på en interessant og iørefallende måte.

Nydelig Petrushka, og et ryddig Våroffer

Bergen-filharmonien har spilt inn to verk som virkelig krever sitt orkester - og ikke minst god lyd. Og alt i alt er dette en solid dokumentasjon på et orkester i fremgang, selv om «Vårofferet» blir litt tamt i all sin ryddighet.

Godt orkesterspill

Bournemouth symfoniorkester ledet av Bjarte Engeset gir oss orkestermusikk av Ludvig Irgens-Jensen (1894-1969). Spillet er godt - og platen er dokumentarisk viktig - og den musikalske opplevelsen er meget fin!

En spennende kombinasjon

Pianisten Annabel Guaita setter med denne platen søkelyset på fremføringstradisjonen som vokste fram rundt komponistene Schönberg, Webern og Berg. Ingen ny idé i og for seg, men når hun kobler den annen wienerskoles største profiler opp mot Fartein Valen, vekkes nyskjerrigheten.

En god Sinding-plate

Det er alltid spennende når utenlandske musikere gir seg i kast med norsk musikk. Og denne gangen har Andrej Bielow og NDR radiophilharmonie all grunn til å være fornøyd med resultatet. Christian Sindings (1856-1941) musikk for fiolin og orkester formidles godt!

En fantastisk Bach-cd

Igjen er det mulig å storkose seg med en av verdens fremste organister. Denne gangen har Kåre Nordstoga gitt seg i kast med Bachs berømte samling «Clavierübung III».

Mange kjenner nok «Preludium og fuge i Ess» dur som et av Bachs mest monumentale orgelverker, som blant annet benyttes som bryllupsmusikk. Mindre kjent er det kanskje at Bach selv utga preludiet og fugen i 1731 som henholdsvis første og siste sats i en til sammen 27 satser lang samling under navnet Clavierübung III.