Fortreffelig Alban Berg

Fire spennende komponister gjør at dette blir et trivelig møte foran høytalerne - der ett av verkene virkelig blir tiltalende framført.

Dette er pianisten Anne Eline Riisnæs sin første solo-cd og det er mye fint spill.

Stjernemusiker i bane

Kombinasjonen cello og korps er sjelden - og derfor spennende i seg selv. Og møtet mellom den enslige strykeren og et fullsatt blåseorkester skaper spenninger og overraskelser.

Dramatikk og melankoli

Døden er en like naturlig ingrediens i våre liv som kjærlighet. Men mens kjærligheten er noe lyst og vakkert - noe livgivende, er døden mørk og ugjenkallelig.

Dette har Marianne Beate Kielland tatt tak i - og det finnes mye musikk som kan passe inn på en slik plate.

Absolutt bestått

En ting er å spille Chopin og Schumann bra - en annen ting er å gjøre det så interessant at plata får snurre flere ganger i spilleren.

Det siste har Christian Ihle Hadland klart. For seks år siden hadde undertegnede gleden av å lytte til Hadlands første CD, med musikk av Prokofiev, Medtner, Plagge og Grieg. En plate der talentet til Hadland lyste gjennom høytalerne.

Fingertupp-eleganse

Merk dere navnet Trond Davidsen. Plata «Genuine Guitar» vitner om en musiker med innsikt, teknisk kløkt, sansen for spennende musikk og eleganse langt ut i fingertuppene.

Selv om Davidsen (1964) er en gjenganger på radio og TV, har hatt en rekke konserter, blant annet i Norge, England, USA og Mexico, så er dette bare hans andre solo-plate.

For fiolin og gitar

Her er det en ny plate med samtidsmusikk skrevet for duoen Lars Erik ter Jung på fiolin og Thomas Kjekstad på gitar.

Denne gangen er det komponistene Ørjan Matre, Jon Øivind Ness, Henrik Hellstenius, Magnar Åm og Tanja Orning som er bidragsytere.

Og komponistene er anerkjente og leverer et godt håndverk, med meget gode framførelser.

Levende fortid

Debussy, Grieg og Bartok - tre komponister som alle har satt markante spor etter seg i musikkhistorien. Og når Nils Anders Mortensen leverer et spill som er sprell levende, danser fortidens musikk rundt øregangene med en sjelden liflighet.

Debussys «L´Isle Joyeuse» sprudler i Mortensens tolkning. Mesterens evigunge «Clair De Lune» pensles frem med den største nennsomhet. Griegs «Ballade» er sjeldent godt fremført, og så avsluttes det hele med en befriende Bartok.

Velklingende drama

«Jephta» var det siste oratoriet Georg Friedrich Händel (1685-1759) fullførte. I denne tappningen er det Fabio Biondi som leder et knippe norske og internasjonale sangere gjennom det bibelske drama. Og når man legger til grunn at dette er et live-opptak, så er det bare å bøye seg i ren beundring hva Biondi og hans musikere får til.

Musikalske stemninger

Helhetsinntrykket er av det meget gode slaget på denne innspillingen med noe kjent og noe noe ukjent musikk signert en av våre fineste komponister fra det forrige århundre.

Det er den anerkjente fiolinisten Birgitte Stærnes som har funnet en rekke av Johan Halvorsens verk som hittil ikke er blitt utgitt i CD-format eller innspilt i moderne tid. Musikken er - i likhet med framførelsen - av høy kvalitet, og bør vekke oppmerksomhet.

Dansk-norsk sam(tids)klang

Det er en tvers gjennom delikat cd som Stavanger Symfoniorkester, Rolf Gupta og Peter Herresthal har gitt ut. Platen er viet tre verk av danske Per Nørgård, en av nordens virkelig store samtidskomponister. Og alle imponerer - også det klingende resultatet av tre spennende komposisjoner.

Postpunk for orkester

Med titler som «Gal skyggelue tuter i vei», «Våt Spekksuppe« og «Vindgufs», avslører komponist Jon Øivind Ness en snodig form for musikalsk humor - og alvor.

«Gal skyggelue tuter i vei», en fiolinkonsert - forøvrig strålende spilt av Peter Herresthal - er ytterst politisk, og henviser til president George W. Bush og hvordan han fremsto i starten og okkupasjonen av Irak. Ytterst programmatisk med andre ord. Og Ness treffer. En usikker og vaklende solist rives mellom intrikate rytmiske bevegelser og klanglige utbrudd som på mange måter kan assosieres med en president med minimal oversikt over tingenes utvikling. Humoren er der - og ikke minst alvoret.

Den myke velklang

Ta en stor håndfull med dyktige fløytister og sett dem sammen for å spille musikk - så får du et klangbilde som er rimelig unikt.

For det er klangen som her er den store fasinasjonen. Man har aldri vært i tvil og fløytens magiske evne til å gi velbehag for øregangene og når 16 musikere av dette slaget presenterer en yterst lyttervennlig plate med ny norsk musikk, sitter man igjen med en følelse av å ha opplevd noe vakkert.

Levende formidling

Einojuhani Rautavaara (1928-2016) er en av Finlands store samtidskomponister. På denne platen bidrar Truls Mørk på hans andre cellokonsert. En konsert med klanger som setter spor i lytteren.

... for nyskjerrige ører

Kjell Habbestad har alltid en historie på lager rundt sine komposisjoner. Og rikdommen i tekst og toner, samt en eminent utøver på orgelkrakken sender denne lytteropplevelsen til den øvre sfære!

For å begynne med slutten - nesten slutten i alle fall - så pirrer tittelen «Fanfare og blues» såpass at det ble førstevalget under lyttingen. Og minsanten har han nerve nok til å sitere Strauss' «Also Sprach...» - sånn helt i åpningen av verket - og når bluspedalen fester seg i stykket så tar undertegnede seg i å stå å smile foran høytalerne.

En vakker bukett

En bukett ny musikk - vel ny musikk i ordets rette fortsand er ikke dette. Det er derimot musikk som er nyoppdaget. Danske komponister har her latt seg inspirere av norsk musikk og norske diktere som Welhaven, Ibsen og Bjørnson.

Og de to norske sangerne Helene Wold og Per Andreas Tønder har denne gangen samarbeidet med pianisten Eugene Asti og gitaristen Vegard Lund.

Solide innspillinger

Bergen-filharmonien har her med seg pianisten Stephen Hough i innspillingen av Liszts to klaverkonserter, samt den mest kjente norske klaverkonserten - signert Grieg. Pianistisk er dette solid - og igjen viser Bergen-filharmonien seg fra en særdeles lydhør side.

Vokalistisk

Det norske Solistkor er ute med en ny plate - navnet «Im Herbst». Og i den grad høsten er frisk - er framføringene herlig høstdag - frisk i framføringene av livsglad musikk.

Givende kammermusisering

«Noen liker mora - og noen liker dattera» er et kjent ordtak. I dette tilfelle er det like greit å sitere Ole Brumm; «Ja takk, begge deler».

For selv om Brahms skrev disse to sonatene for klarinett, så begikk han senere en omskriving av sonatene for bratsj og piano. Og det som er slår undertegnedes ører er at begge versjoner er av det givende slaget. Selv som ivrig amatørklarinettist må jeg innrømme at disse sonatene - i bratsjtapning - er vel så lydhøre og delikate som klarinett-versjonene.

Dypdykk i tidligmusikken

Det er rene andaktfølelsen som siger inn over en når en, for undertegnede, ukjent komponists musikk strømmer ut fra høytalerne. Musikken er vakker, enkel, sublim og høystemt - men også lekent innenfor sine rammer. Og det formidles av fem strålende musikere på en plate fra et forholdsvis lite norsk plateselskap. Joda - det er lov å klype seg litt i armen.

Sofia Gubaidulina og Geir Draugsvoll

Denne platen er på mange måter et møte med en musiker og en komponist. Sofia Gubaidulina (f. 1931) har skrevet denne platas hovedverk til den norske musikeren Geir Draugsvoll. «Fachwerk» for bayan, slagverk og strykeorkester er i denne tapningen en sjelsettende opplevelse.

Friskt spilleri

Bergen-filharmonien overrasker stadig. Denne gangen har de gitt seg i kast med å spille inn samtlige orkesterverk av Johan Svendsen (1840-1911). Og seriens første plate er en meget fin start.

David Sanger: Avsluttet med Bach

Det er ikke hver dag en av de ledende organister på kloden spiller inn plate på et norsk selskap. Men da den anerkjente David Sanger gjorde det, så tok man skikkelig i. Mye av Johann Sebastian Bachs tidlige orgelmusikk brettes ut på hele tre cd-plater.

Solid håndverk

Man kan like ny musikk - og man kan avfeie ny musikk som støy. Og noen ganger er det faktisk helt greit å la seg bli "litt" grepet av klanger ørene aldri har hørt før.

Og mye av grunnen til at denne innspillingen fenger er komponistens evne til å skape unike ting hver gang. Man kan faktisk bli overrasket over det klingende resultatet fra verk til verk på denne plata, signert en av nasjonens mest lovende komponister.

LOEILLET de GANT: Popoulære stykker for blokkfløyte

Jean Baptiste Loeillet de Gant (1688-ca.1720) er for mange en ukjent komponist. Denne belgieren, som var sterkt inspirert av Corelli, har skrevet en rekke sonater som Daniel Rothert har spilt inn på denne platen. Og med seg på laget har han vår egen Ketil Haugsand på cembalo.

Lite format - lite kjent

Besetning 2 klaver er nok mer utbredt i andre musikalske strøk enn den norske konsertsalen - men ble mye brukt i de musikalske gamle dager - samt i undervisningsøyemed. Og at det finnes kvalitetsmusikk for denne besetningen vitner denne innspillingen om.

Inderlig godt strengespill

Dette er musikk av fiolinister - for fiolinister, selv om en av utøverne er bratsjist. Og når musikken til tre store komponister blir så glitrende fremført, får man en opplevelse som er av sjeldent godt merke.

Det er to musikere av et sterkt kaliber som formidler musikken på denne cd-plata.

En god barokktime

Det er ukjent og det er trivelig lytting. Og det er ikke hver dag en barokkomponist nesten blir "oppdaget" på nytt.

Johann Ulich levde samtidig med Johann Sebastian Bach, og bodde ikke langt unna den store mester. Etter all sannsynlighet møttes de. Den ene er nå verdens mest kjente komponist, den andre gikk rett i glemmeboka og ble der.

Flott fiolinspill

Vadim Gluzman har her med seg Bergen-filharmonien i Max Bruchs (1838-1920) første fiolinkonsert, samt F-dur romansen. Som en herlig bonus får vi også med Strykekvintetten fra 1918.