
Når det er sagt så vil jeg trekke frem «Scherzo Capriccioso» som platas høydepunkt. Her lar Jansons orkesteret leke og som sagt, her er det solopartier i treblåsen som er uimotståelige.
Dvoraks femte symfoni framstår derimot litt tung, med et litt ullent lydbilde - selv om denne digitale remasteringen retter opp en del av lydbildet fra 1990.
Platas tredje verk er overtyren «Othello». Merkelig nok litt kjedelig spilt der orkesteret og dirigent ikke makter å engasjere ørene på annet vis enn at det er pent spilt.
Denne innspillingen er grei å ha i samlingen - og viser at et orkester - som i 1990 ble rangert som et orkester på vei opp i verdenseliten også kunne ha sine litt labre sider - for her mangler gnisten som skulle sette fyr på ellers glitrende musikk.
PÅ PLATEN:
«Symfoni nr.5 F-dur op.76» (opprinnelig nr. 3) (1875)
«Othello» op.93 (1892)
«Scerzo Capriccioso» op.66 (1883)
ANTON DVORAK: «Symfoni nr.5 og andre orkesterverk»
Oslo Filharmoniske orkester - Mariss Jansons
EMI Classics (Warner) 7243 5 85701 2 0 (1990/2004)
Genre: Klassisk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar