Stort fra solistkoret

Det Norske Solistkor under ledelse av Grete Pedersen overbeviser stort med sin nye CD «Nocturnus». Musikken er skrevet i perioden 1971 til 2001 og presenterer fem utrolig spennende komponister.

Man blir også slått over sangernes fantastiske musikalske disiplin og de fremviser en trygghet i både diksjon og klanglig behandling.

Mye av dette kan selvsagt tillegges korets ypperlige dirigent, men det klanglige resultatet viser med all tydelighet at medlemmene er av en uvanlig standard. Spesielt må fremheves det inderlige og smertefulle «Agnus Dei» av Yngve Slettholm og det vakre og dempede «Natten» av Kjell Flem. Dette er to verk som rammer inn denne plata på en flott måte. Selv om alle fem verkene har kirkemusikalske referanser, har all musikken elemeter som skjeler til vår daglige og trøblete verden. Sånn sett er brukspotensialet av musikken stort.

«Nocturnus» er uten tvil korets beste plate så langt.

Om Musikken:

Yngve Slettholms «Angus Dei» ble skrevet i løpet av et par uker, rett etter Finn Mortensens død i 1983. Verket er tilegnet Mortensen, som var en viktig skikkelse i norsk musikkliv på flere områder. Ikke minst fikk han stor betydning gjennom stillingen som Norges første professor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole, der han var Slettholms lærer. I en samtid preget av krig og uro, kan «Angus Dei» ses på som en bønn om fred både på et ytre og en indre plan. Verket ble skrevet i den kalde krigens verste dager, med en kraftig atomopprustning. I dag er situasjonen en annen, men teksten er like faretruende og urovekkende aktuell.

«Credo...» - jeg tror er åpningen av Trosbekjennelsen og den talende tittelen på Magne Hegdals korverk. Denne formulerte nølingen tas over i komposisjonen ved å benytte tilfeldighetsteknikker. Musikken brytes opp i etapper, der også den latinske autoritative teksten hulles og fragmenteres. Den bevisste «kjervheten» i de enkelte vokalstemmene, som ikke oppleves av lytteren, er også en uttolking av denne motstanden som ligger i tvilen. I denne musikalske utformingen av en ren tekst som handler om total tro og hengivenhet, bringer Hegdal inn motstanden og tvilen som vesentlige poenger.

I Jon Mostads «Two Psalms» avløses den nølende usikkerheten av trosglede og religiøs hengivenhet: Teksten i Salme 96 er en jublende lovprising med «ny sang» til herren, mens Salme 23 uttrykker en tillitsfull hvile i hans omsorg som «hyrde», en bokstavlig talt pastoral stemning.

Kjell Habbestads «Nox Praecessit» går videre på troens gledefylte forventning i form av adventtidens budskap. Verket er en utbygd motett. Den urolige ventingen mens natten en i ferd med å ta slutt og dagen nærmer seg, illustreres av komponisten med en stadig veksling mellom seks- og syv-slagstakter i første satsen.

Kjell Flems «Natten» går inn i tematikken omkring menneskets plass mellom eksistensiell uro og lengsel etter ro. Teksten er hentet fra Jens Bjørneboe, som både var en skarp samfunnsrefser og en metafysisk søkende. Diktet kobles sammen med rekviemmessens «Lux aeterna - evig lys», som gir en perspektivering av diktet, og samtidig et vart minne om dikteren, som i sin kamp med livets utfordringer selv valgte døden.

DET NORSKE SOLISTKOR: «Nocturnus»
Aurora ACD 5022 (2003)
Distribusjon: Musikkoperatørene
Spilletid: 57:34