
Det hele innledes med »Fünf Sätze» op.5, Anton Weberns aller første atonale
verk, opprinnelig skrevet for strykekvartett. Kammerorkesterets tolkning er
preget av all den ynde og rytmiske lekenhet som et atonalt verk kan fremstå.
Platas desiderte høydepunkt, (jada, undertegnede er gammlefrelst Pärt-fan), er
Arvo Pärts «Cantus in Memoriam Benjamin Britten». Dette er et sørgestykke
over den engelske komponistkollegaen Benjamin Brittens bortgang i 1977 og
kunne bare vært skrevet av denne estiske komponisten. Så spesiell og
smertefull vakker er hans musikk at man blir berørt av Pärts klanger - enten
man vil eller ikke.
Kurtágs korte, men betagende «Aus der Ferne III» fra 1991 som er skrevet til
Alfred Schlees 90-årsdag. En passe gave til en musikkforlegger. Her
strålende levert til øregangene av orkesteret.
Rytme og sprelsk kontrabasslyd er essensen i Fredrik Högbergs
«Kontrabasskonsert». «Hitting the first base» antyder et musikalsk slektskap
til baseball - og det må innrømmes at man tidvis kan koble musikkens
fantasifulle uttrykk til denne - for nordmenn - forholdsvis fjerne sporten.
Og kontrabassisten Dan Styffe som selv har vært med på å utforme det svært
virtuose, fysisk krevende og dynamiske solopartiet, er med på å formidle et
håndverksmessig solid verk som ikke er helt ueffent.
Plata avsluttes med Witold Lutoslawskis «Musique funèbre», som i likhet med
Pärts Cantus er sorgtung musikk til minne om en beundret komponistkollega -
denne gangen Bela Bartok. Og igjen blir man slått av orkesterets fine evne
til å bevare de lange linjers musikk. For her (og i Pärts verk) snakker vi
om virkelig lange linjer.
God plate fra et godt orkester!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar