Ved siden av «Rendering» - som på mange måter kan regnes som et eget Berio-verk, så har han orkestrert den første klarinettsonaten til Johannes Brahms, samt seks tidlige sanger av Gustav Mahler.
Nå kan man være rykende uenig i Berios skriverier som er representert på denne platen, eller man kan omfavne det som flott musikk - uansett så må man ta stilling til det klingende resultat.
«Rendering» - en tresatsig fullførelse av Schuberts symfoni blir spesiell, all den tid Berio har brukt fragmentene og fylt tomrommet med sin egen musikk, en musikk som klinger drømmeaktig i sin a-tonalitet. Det virker nesten som at Berio har laget kommentarer til Schubert - og man kan selvsagt la det passere som en slags parentes i musikkhistorien - likevel en parentes som spilles usedvanlig godt av Bergen-filharmonien, ledet av Edward Gardner.
Orkestreringen av klarinettsonate til Johannes Brahms er bent frem gjort - uten dikkedarer av noe slag. Solist er anerkjente Michael Collins, som er på gi en god opplevelse av verket. Om klarinettlitteraturen er beriket av en orkestrering, kan vel alltids diskuteres.
Orkestreringen av Mahlers sanger er derimot helt på sin plass. Mahler skrev orkesterversjoner av sine sanger, men disse har han kun skrevet med klaverakkompagnement. Berios orkestrering er lagt tett opp til Mahlers teknikker og musikalske idealer - så joda - her har den italienske modernisten gjort et meget godt stykke håndverk. Det er barytonen Roderick Williams som foredrar sangene med stor formidlingsevne.
Bergen-filharmonien fremstår i denne tapningen som et meget godt orkester, der spesielt strykerne får vist seg frem på en SACD-innspilling med høy lydkvalitet.
LUCIANO BERIO: «Orchestral Realisations»
Spilletid: 73.32
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar