tirsdag 7. mai 2013

Strengespenn og musikalsk energi

Det er ganske så fantastisk å lytte til Engegårdkvartettens spill. Denne gangen har de tatt for seg Joseph Haydns «Strykekvartett i G-dur » op.77 nr.1 og Bela Bartoks femte strykekvartett. Disse to verkene omkranser Arne Nordheims «Duplex» for fiolin og bratsj.
Kvartetens musikere - som er Arvid Engegård, Atle Sponberg, Juliet Jopling og Adrian Brendel - presenterer en levende plate, som aldri blir kjedelig.
Haydns kvartett er lys, vakker og leken, noe de fire musikerne vet å bygge opp under. Strengespillet her er virkelig av det fargerike slaget, med stort initiativ og elegant form. Nydelig spilt med andre ord.
Nordheims «Duplax» er av det ekstremt krevende slaget å fange - for en musiker. Hvorfor ikke for lytteren? Fordi Arne Nordheim viser sin enorme kunstneriske styrke. Selv om verket tidvis kan virke krakilsk vansklelig å spille, er det klingende resultatet både interessant og fasinerende. Og hvem sier at moderne musikk ikke kan springe ut i uimotståelige klangfarger og pur skjønnhet?
Bartoks femte kvartett er en av hans mest berømte verk. Også her aner vi Bartoks folkemusikalske røtter som et rotfast element - og satt opp mot Haydns kvartett blir man slått av Engegårdkvartettens fine evne til å formidle musikk med så store kontraster. Bartok er i denne tappingen levende og aktuell, satt i en setting basert på form og farger.
Delikat?
Berikende?
Ja visst!

ENGEGÅRDKVARTETTEN: Strykekvartetter av Bartok, Nordheim og Haydn
2L 93 (2013)
Genre: Klassisk

Engegårdkvartetten

  • Debut under Nordland musikkfestuke i 2005
  • Platedebuterte i 2008

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar