SiTron (Sinfonietta i Trondheim) presenterer tre nye verk på denne platen som spenner vidt. Vi får et møte med elektroakustiske elementer, kvarttoner i mangfold og en riktig så lekker meditasjon. Her er det bare å åpne ørene!
Først og fremst så får vi lytte til strålende musikere i et spennende ensemble. De behandler sine instrumenter med usedvanlig stor dyktighet og behersker tydelig disse tre komponistenes tidvis intrikate krumspring rent teknisk.
Plata innledes med et verk med den finurlige tittelen «How to start a shortwave radiostation/Slik starter du en kortbølge radio» av Klaus Ellerhusen Holm (f. 1979). Bak denne litt utenom-musikalske tittelen skjuler det seg en klar idé - og som komponisten skriver:
Mønstre som oppstår når ulike tempo legges over hverandre og en hjelpeløs google-oversettelse utgjør hoveddelene av «Slik starter du enkortbølgeradio». Spekket med grammatiske feil, beskriver teksten hvordan mangjennom fem enkle trinn kan starte sin egen kortbølgeradiostasjon. Disse instruksjonene er deretter innlest av en (bevisst dårlig) KI-generert stemme som siden er kappet opp i små biter og fordelt utover i stykket
sammen med støyelementer hentet fra kortbølgeradionettet. Stykkets andre hovedide er tanken om parallelle tempo – til tider er det opptil fem ulike tempo samtidig. Utøverne må fokusere på ikke å bli ikke bli dradd inn i hverandres rytmiske gravitasjonsfelt, noe som skaper en helt spesiell spenning. Rundt om i verden finnes små miljøer av AM-entusiaster som opererer uavhengigav – og ofte uten kjennskap til – hverandre, noe stykket også er inspirert av.
Og det er sannelig godt at litt tekst medfølger det til dels litt vanskelige innfallsvinkler til dette verket. Om dette er en god oppskrift på å starte sin egen kortbølge sender skal jeg ikke uttale meg om. Men artig lytting er det (selv om en videoversjon hadde vært enda gøyere).
Så skal vi over i kvarttonenes og "u-stemthetens" verden. Komponist Bjørn Marius Hegge er på mange måter en sjangeroverskridende komponist - og i verket «Saiamonit» tar han utgangspunktet i kvart-toner, samt henter sin inspirasjon fra folketoner. Her blir man automatisk imponert over ensemblets lekenhet og samstemthet i all sin "ustemthet". I likhet med ovennevnte verk er dette både interessant og gøy lytting.
Plata avsluttes med «Earth» av Ellen Lindquist (f. 1970). Dette er en komponist som har skrevet en rekke verk for norske musikere og ensembler, og «Earth», i all sin melankolske prakt er blitt en lytteropplevelse av de virkelig gode. Igjen må jeg berømme et glitrende samspill i SiTron.
Åpne ørene - åpne instinktene - og lytt!
SiTron: Orbits
AURORA Records ACD5130 (2025)
Dirigent: Bjørn Marius Hegge
Spilletid: 42'36
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar