Plata innledes med noe som tidvis røsker i øregangene. «Cantus VII» for orgel, brassinstrumenter og pauker spiller orgelets store orkester opp mot saftige messingklanger, noe som virkelig gjør dette verket til en slag manifestasjon over de klangfarger Egil Hovland (1924-2013) var slik en mester i å male.
Denne platen er sakral tvers igjennom, selv om Hovland også skrev en god del verdslig musikk. «Cantus VII» er skrevet over notene B-A-C-H, et velkjent grep blant komponister. Stykket er skrevet til Olavsdagene i 1985, og vi penser innom litt av Johann Sebastian Bachs velkjente toner. Verket er mektig og ett av Hovlands høydepunkter i Cantus-serien.
I «Cantus IX» (1986) har Birkeland med seg perkusjonisten Eirik Raude. Her er det kontraster som virkelig spiller inn. Orgel og slagverk er en spennende kombinasjon og samspillet mellom de to musikerne er usedvanlig godt.
«Crux Ave - Variationen über Jerusalem, du hochgebaute Stadt» (Orgelpartita VII)» fra 1979 er for solo orgel, og er som tittelen sier et variasjonsverk - en form Hovland behersket til fulle. Det er egentlig bare å sette seg ned å nyte musikk av en komponist, som på mange måter var med på å forme den moderne kirkemusikken her på berget.
Denne meget fine og gode platen avsluttes med «Interludium fra Den vakreste rosen» og «Toccata over Nu la oss takke Gud».
EGIL HOVLAND: «Cantus»
Lars Notto Birkeland, orgel - Eirik Raude, perkusjon - Forsvarets Stabsmusikkorps - Peter Szilvay (dirigent)
LAWO Classics LWC1377 (2025)
Spilletid: 58'10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar