All ære av Oslo-filharmonien anno 2009. Men her kommer en innspilling fra 2001
som virkelig rensker hjernen for alle utenommusikalske tanker. For OFO og
Mariss Jansons anno 2001 gir en ekstatisk opplevelse.
Man kan bare finne frem ordboka - og fylle på med superlativer. Selv utgåtte
klisjeer kan man hive innpå - bare for å være på den sikre siden.
Om OFO/Jansons forrige Mahler-innspillingen, med Symfoni nr.1 og 9 var
usedvanlig bra, så er denne tolkningen av Mahlers syvende helt utenom det
vanlige.
Det sitter spikret med en gang. Jansons og hans «elskede orkester» eier all
oppmerksomhet fra første tone. Igjen blir man slått av at en framførelse kan
«ta» lytteren og holde oppmerksomheten i et jerngrep i drøye 80 minutter.
Dette har Jansons og Oslo-filharmonien klart tidligere - og de klarer det
igjen.
Strykerne opptrer med de mykeste og vareste følelser, før de i neste øyeblikk
formelig skriker til lytteren. Her er virkelig skjønnhet og aggresivitet
balansert med stor innsikt.
Norges nasjonalorkester er kanskje mest «berømt» for sine blåsere. Ikke uten
grunn - for den briljans og det trøkk de fremviser - er imponerende.
Mahler, OFO og Mariss Jansons var - er - og vil for alltid være noe spesielt.
OSLO PHILHARMONIC ORCHESTRA & MARISS JANSONS: Gustav Mahler - Symfoni nr.7
SIMAX CLASSICS (2009) - PSC1271
Genre: Klassisk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar