Seks av Oslo-filharmoniens gruppeledere har her fått muligheten til å vise seg frem for et stort publikum, en oppgave de løser med tidvis uimotståelig musisering.Det er i første rekke Wolfgang Amadeus Mozarts (1756-1791) herlige Sinfinia Concertante for fire blåsere og orkester i Ess-dur K297B som virkelig fasinerer. Her viser solistene Pavel Sokolov (obo), Leif Arne Pedersen (klarinett), Per Hannisdal (fagott)I og Inger Besserudhagen (horn) frem et stort musikalsk repertoar, med et fantastisk samspill seg i mellom. Solistene er særdeles aktive i musiseringen, noe som gir framførelsen liv og farger. At også dirigent Eivind Engegård kan sin Mozart gjør denne innspillingen til en liten åpenbaring.
Hva så med Fløyte- og Harpekonserten i C-dur K299? Personlig synes jeg tolkningen ble litt for «vakker» og tilbakelent. Dirigent Alan Buribayev leder ikke filharmonikerne med et slik intensitet som Engegård. Det kan på en måte forsvares, da denne konserten er med to av orkesterfamiliens desidert vareste instrumenter. Likevel synes jeg tolkningen mangler en friskhet, noe man godt kunne ha klart å få til med for eksempel en ørlite heving av av tempo i sentrale deler av verket. Desverre er resultatet en tung utgave av denne strålende konserten.
De to solistene, Per Flemstrøm (fløyte) og Birgitte Volan Håvik (harpe), får godkjent. De løser sine partier på en klanglig fin måte, og alt i alt gir denne konserten ørene en hyggelig opplevelse.
Oslo-filharmonien gjør det de skal på denne platen, og vi kjenner igjen orkesterets kvaliteter spesielt i Sinfonia Concertante.
Produksjonen viser også hvor lite heldig det er med to så vidt forskjellige dirigenter på samme utgave.
OSLO FILHARMONISKE ORKESTER
Musikk av Wolfgang Amadeus Mozart
LAWO LWC1071 (2015)
Genre: Klassisk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar