To av Norges viktigste komponister - her representert med hvert sitt verk som står sterkt i norsk musikkhistorie. Og i midten står fiolinisten Arve Tellefsen og viser at han er en fremragende tolker av fiolinkonsertene som er signert Arne Nordheim (1931) og Fartein Valen (1887-1952).
Benjamin Britten (1913-1976) skrev sine tre cellosuiter til Mstislav Rostropovich i perioden 1964 til 1971. Og bare det å nærme seg musikk som den store mester har gjort før ham vitner om selvtillit. Og Truls Mørk har den selvtilliten - og det må sies at dette er en spennende og gledelig innspilling!
Oslo Filharmoniske orkester med sjefdirigent Mariss Jansons spilte inn denne platen i 1991, men med nytt cover og digital lansering - så er det helt på sin plass å skrive noen ord om en virkelig flott innspilling.
Geirr Tveitts Hardingtonar-suite nr.4 ser her for første gang dagens lys på cd. Og det er innspillingens dirigent Bjarte Engeset som har bearbeidet suiten for orkester. En strålende viktig jobb.
Man må kort og greit ta stilling til Magne Hegdals musikk. Den kan virke
banal, tilfeldig og ustrukturert og samtidig vakker og nøye planlagt.
Tre klaververk som sjelden er å høre har Tellef Juva spilt inn. Foruten
«Marionetten» av Bohuslav Martinu (1890-1959), finnes også «Musiques d'Enfants
op.65» av Sergei Prokofiev (1891-1953) og «Scénes d'Enfants» av Federico Mompou (1893-1987).
Så var Oslo-filharmoniens serie med Johannes Brahms (1833-1897) fire symfonier fullført. Og denne fjerde symfonien tolkes med stor musikkforståelse og klangrikdom.
Domorganist Kåre Nordstoga er ute med sin andre innspilling av orgelverker av Bach. Denne gangen er innspillingen gjort på det nye og fantastiske orgelet i Oslo Domkirke. 
Liv Glaser er nå ferdig med et unikt prosjekt som har tatt ti år. Hun har nå spilt inn samtlige av Mozarts klaversonater. Takk og lov for at hun har valgt den originale framførelsespraksis og benyttet hammerklaver. Hennes prosjekt har, ved siden av å glede oss lyttere, skapt grunnlagt for at klaverstudenter ved Norges Musikkhøyskole får undervisning på dette unike instrumentet. 
Øystein Birkeland og Håvard Gimse tar denne gange for seg musikken for cello og piano av Dimitri Kabalevsky (1904-1987) og Bohuslav Martinu (1890-1959). 
Noen ganger setter man på en plate, sånn helt uten å tenke over det egentlig. Og da denne snurret i cd-spilleren, skjønte undertegnede at musikkverdenen har gått glipp av mye musikk av en vesentlig komponist fra barokken.
Det er lenge siden «Olavsofficiet» var en tradisjon i Norden. Men faktum
er at dette lite fremførte verket sannsynligvis er fremført like mange
ganger som Edvard Griegs musikk. For gjennom middelalderen ble
«Olavsofficiet» sunget i alle kirker og katedraler i de nordiske
landene.
I mer enn 30 år har Mørk Karlsen vært aktiv i norsk musikkliv, og hans omfattende produksjon inneholder symfonier, oratorier, konserter, kammermusikk, kantater og musikk for kor, korps og orgel.
Den 32 år gamle russiske mesterpianisten Boris Berezovskys spill på denne plata med Beethovens musikk sprudler. Det er virtuost og følsomt spill den talentfulle og velrenommerte musikeren legger for dagen.
Et år etter at den første innspillingen i serien med Brahms fire symfonier ble lansert, fullføres nå syklusen med «Symfoni nr. 1 op.68», en live innspilling fra Oslo Konserthus. Som helhet er denne trilogien et solid manifest på det nivået som Oslo Filharmoniske Orkester har oppnådd.
Christian Sindings musikk får smått om senn sin renessanse her i landet. Mye takket være at noen av våre orkestere setter hans musikk på plakaten.
Bergen filharmoniske orkester har her spilt inn samtlige symfonier av Nikolai Rimsky-Korsakov (1844-1908), pluss klaverkonserten og tre orkesterverk. Alt samlet på en dobbelt-cd.
Strykekvartetten har en særdeles sterk plass blant norske komponister. Derfor er det alltid spennende å høre på nye innspillinger av denne musikkformen. På denne platen er det Oslo strykekvartett som serverer en på alle måter god plate.
Dette er et vitnesbyrd om en av våre store nålevende orkesterbehandlere. Ragnar Søderlind (f. 1945) fremstod som et komposisjontalent av de mer sjeldne da han bare 18 år gammel fikk fremført orkesterverket Jølsterslått. 
Transit heter denne platen med musikk av Knut Vaage (f. 1961). Og det er en mangslungen plate, der modernismen, tilfeldighetes musikalske spill, samt en dose jazz og rock har fått innpass. Og det er en medvirkende årsak til at denne platen fortjener mange gjennomlyttinger.
