Klavermusikken til Eyvind Alnæs (1872-1932) er nok ikke allemannseie, selv om klaverkonserten har fått en vel fortjent plass på repertoaret - og har fått sine innspillinger på plate. Hans musikk for piano har derimot gått litt under radaren for lytterinteresserte - helt til nå.
Han spiller Debussy og Tveitt - Messiaen og Fartein Valen - alltid til toppkarakterer. Denne gangen har Håkon Austbø gjort alvor av en gammel drøm. 
Ufattelige 40 år har gått siden Carl Høgsets samlet sine sangere for å skape noe som kunne ligne på et norsk stjernekor. Og takket være maestroens innsikt i musikken, hans dyktige korledelse og hans menneskekunnskap, tok det ikke lang tid før Grex Vocalis var etablert som ett av verdens ledende kammerkor. 
Det er morsomt, provoserende, spennende, intrikat og glitrende utført. 
Trio Mediaeval gjør det igjen. Denne gangen har vokaltrioen tatt for seg musikk fra det trettende århundre, tilegnet Jomfru Maria - og to nye «messeledd» komponert av Gavin Bryars. Det blir neppe stort bedre - men det kan jo sies hver gang disse utrolige sangere gir ut en plate.
Eleganse, kraft og villskap. Tre ord som er dekkende for denne innspillingen, der Ragnhild Hemsing kombinerer tradisjonsmusikk med kunstmusikk. 
Det er helt på sin plass at denne komponisten får litt av rampelyset på seg. For musikken han har skapt er så visst ikke av det dårlige slaget. 
Arne Nordheims (1931-2010) musikalske landskap ble i en lang periode forbundet med «pling plong». I dag må det erkjennes at Nordheim var en av vår tids store internasjonale komponister. 
Her får man servert Johannes Brahms` (1833-1897) samtlige orgelverk, samt to mindre verk av Clara Schumann. 
Truls Mørk er ute med musikk av komponisten Carl Philipp Emanuel Bach (1714-1788). I samspill med Les Violons du Roy, ledet av Bernard Labadie, sendes lytteren inn i en klangverden som formidles med varme, trygghet og virtuositet.
Igjen er det bare å bøye seg i støvet! 
Noe kjent - noe ukjent. Denne plata til Forsvarets Stabsmusikkorps innbyr til fest - og den innfrir. 
Dette er en særdeles god dokumentasjon fra en fiolinist. Spilleglede, innsikt, teknikk, innlevelse og evne til å formidle er fine egenskaper å ha meg seg. 
Gøyalt! 
Dette er supersaftig fransk barokk av uimotståelig merke! Det hele anrettet av en glitrende norsk musiker; Ketil Haugsand. Og det er far og sønns fem suiter som her serveres. Suitene er opprinnelig skrevet for gambe av pappa Antoine, og senere arrangert av hans sønn Jean-Baptiste-Antoine.
Så kom det en plate med Tveitt-musikk som virkelig får en til å stusse. Her er det plutselig en eksotisk og fremmed Geirr Tveitt vi møter. Godt formidlet av et knippe dyktige musikere. 
Tidvis får man bare lyst til å skrike "JADA!"
Bestillingen av «Imella» virkeliggjorde drømmen Rolf Wallin hadde hatt lenge; «å kombinere drivet og det direkte uttrykket i folkemusikken med den muligheten kunstmusikken har til å ta lytteren med på en reise i store og skiftende lydlandskap.» 
Vilde Frang blir en av nasjonens virkelig store musikere. På denne platen med musikk av Edvard Grieg (1843-1907), Bela Bartok (1881-1945) og Richard Strauss (1864-1949), møter vi en fiolinist som i en alder av 25 år spiller med den fineste innlevelse og musikalsk kompetanse. Denne platen er en kammermusikalsk perle.
Det er ikke første gang Olav Anton Thommessen (f. 1946 i Oslo) gir seg i kast med å bearbeide folketoneinspirert musikk. Denne gangen har han tatt for seg Arne Garborgs mesterverk «Haugstussa», og han har forsynt seg fritt av Edvard Griegs musikk - ikke bare hans «Haugtussa», med vi finner biter av de lyriske stykkene, slåttene, klaverkonserten og flere deler av den norske mesterens kammerverk. 
Dette er musikk som puster. Og slik platen er satt sammen blir dette aldri kjedelig. 
Kombinasjonen Sergei Rachmaninov (1873-1943) og Leif Ove Andsnes er i denne tappnigen en sann fryd for øret. Her møtes to av de virkelig store klavervirtuosene verden har sett - den ene som utøver - den andre som komponist. Resultatet er smått magisk.
Dette er den tredje av i alt fire cd-plater med orkestermusikken til Johan Halvorsen (1864-1935). Platen er variert, gir et godt bilde av Halvorsens komponering - og inkluderer glimrende utøvere.
Denne utgivelsen blir gitt ut i forbindelse med den store retrospektive John
Cage utstillingen ”The Anarchy of Silence”presentert på Henie Onstad
Kunstsenter fra 25.februar til 30.mai 2010.
