Nydelig saxofonklang!

 Aina Helgeland Davidsen debuterer på platemarkedet med en innspilling der musikk fra Belgia og Frankrike blir presentert. Og vi blir tatt med inn i en klanglig og spennende verden.

Platen innledes med en rapsodi av den belgiske komponisten André Waignein (1942-2015). Et iørefallende verk med spennende rytmiske tildragelser og tiltalende melodiske føringer. 

Undertegnede har alltid vært fascinert av musikken til de to franske komponistene Pierre Max Dubois (1930-1995) og Henri Tomasi (1901-1971). To komponister som virkelig skjønte hvordan man skulle skrive for dette instrumentet. I tillegg har Davidsen plukket ut musikk av Fernande Decruck (1896-1954) og den meget spennende saxofonconcertinoen til Jacques Ibert (1890-1962).

Og la det være sagt med en gang. Davidsen klang er bent ut en nytelse å lytte til. Hun har en perfekt intonasjon og takler alle registere på saxofonen på en elegant måte. Hennes teknikk er det heller ingen ting å si på, men det er par ting som jeg stusser på.

Det er spesielt i de virkelig lyriske og langsomme partiene, så kunne hun tatt seg enda bedre tid til virkelig å la det vakre klangteppet hun gir oss virkelig få utfolde seg, for eksempel i balladen til Tomasi. De småfrekke og spenstige delene av musikken takler hun derimot på et herlig sett.

Innspillingen avsluttes med Jacques Iberts «Concertino da Camera» fra 1935, et nydelig og ikke minst krevende verk rent solistisk fra en av de virkelig store franske impresjonistene. Dette verket er dedikert til en av de virkelig store saxofonistene, Sigurd Raschér. Davidsens spill er riktig godt - men jeg er litt skeptisk den veldig tynne besetningen i kammerorkesteret (11 stykker). Jeg savner litt mer fylde i et kammerorkesteret, når jeg for eksempel sammenligner denne versjonen med John-Edward Kelly og Österbottens kammaorkesters versjon.

Til sist lurer jeg på hvorfor den tidvise klapringen i saxofonens klaviatur ikke er luket bort på innspillingen. I noen stykker var dette godt hørbart og personlig synes jeg det tar vekk litt av opplevelsen. Men alt i alt er dette en god plate som så absolutt kan nytes.

På platen:
André Waignein: «Rhapsody» (2010)
Pierre Max Dubois: «Concerto» (1959)
Fernande Decruck: «Sonate en UT#»
Henri Tomasi: «Ballade» (1938)
Jacques Ibert: «Concertino da Camera» (1935)

AINA HELGELAND DAVIDSEN: THEN
Medvirkende er: Monica Tomescu-Rohde, piano og ensemblet 13
Dirigent: Aage Richard Meyer
Grong Musikkproduksjon GMP21003 (2021)
Spilletid: 80:36