Korister som overbeviser

Det er en meget god plate Oslo Domkor presenterer denne gangen. To store klassiske verk signert Edvard Grieg og Felix Mendelssohn framføres av et kor med stor klang og følelse for denne musikken.

Korets balanse er nærmest perfekt og lytteren kan høre at dette er musikk koristene trives med. Det er flott at domkoret under sin meget dyktige leder Terje Kvam har spilt inn disse verkene, som på mange måter gir et dypere inntrykk av disse to markante komponistene.

Nye norske strenger

Det er litt ålreit å måtte klype seg i armen når man hører på ny norsk musikk. For denne plata med Telemark kammerorkester, Lars Erik ter Jung og vokalensembelet Cor, bringer liv til tre ytterst spennende verk skrevet de siste fem årene.

God Dvorak uten den store gnisten

Oslo-filharmonien er her ute med en innspilling av Anton Dvoraks sjuende og åttende symfoni som opprinnelig ble gjort i 1989. Her har nok EMI pusset litt på den digitale utgaven, uten at det blir mer gnister nå enn da. Men to hyggelige fremføringer er vi da vitne til likevel.

Musikalsk høytid

To musikkstiler møtes på denne platen. Norske folketoner vakkert formidlet av Sinikka Langeland er satt opp mot Johann Sebastian Bachs mektige orgelverker. En kombinasjon som umiddelbart ikke er naturlig å koble. Men de to musikerene har virkelig valgt å plukke musikk som står godt til hverandre. For det er faktisk de samme salmene som presenteres på denne platen av de to eminente tolkerne.

Fargesprakende Oslo-filharmonikere

I 1911 ble «Petrushka» urframført av Sergei Diaghilevs Ballet Russes i Theatre des Champs-Elysees i Paris. I 1913 ble det ble nærmest opptøyer da «Vårofferet» ble satt opp på samme scene. Igor Stravinsky (1882-1971) satt spor etter seg med denne fantastiske musikken som finnes på denne platen (som nå har fått en digital oppussing) med Oslo filharmoniske orkester og Mariss Jansons.

Over grensen

Affinis ensemble består av en broget forsamling meget dyktige instrumentelister. Og det er meget prisverdig at disse musikerne etter over ti års samspill fortsatt holder koken. Og på denne plata blir vi presentert for fem meget spennende og grensesprengende verk, alle skrevet til dette spennende ensemblet, som det kort og godt ikke finnes maken til andre steder.

Ikke akkurat Mozart

Det er så man skvetter i godstolen. Plutselig dundrer større og mindre primal-skrik ut av høytalerne. I et øyeblikk er man på nippet til å kaste seg over cd-spilleren for å stoppe utysket, men likevel er det noe fasinerende ved denne platen.

En fryd for øret

Her er en plate som passer til alt - balsam for stressende sjeler.

Barokkmusikk traktert på fløyte og orgel blir som regel en lyttervennlig opplevelse. På denne platen har Tom Ottar Andreassen og Roger Andreassen satt sammen en kombinasjon av små perler og litt større kammerverk. Noe som har falt meget heldig ut.

Selv om undertegnede har enda større sans for den glitrende fløytistens tolkninger av moderne musikk, må det innrømmes at denne platen, med delvis "lettbent" repertoar, treffer der den skal - rett i senteret for demping av stress. Og når musikken i tillegg legger en lekker svøpe rundt øregangene, må man si at de to musikerne har lykkes.

Vakker nordisk barokk

Linjene på denne utgivelsen løper på kryss og tvers over hele Skandinavia. Og det er vakker musikk som trømmer ut av høytalerne. Det blir en riktig så trivelig atmosfære som settes av klangene som underholdt store deler av befolkningen på 1700-tallet.

Rå-elegant elektrojazz

Småvilt, vakkert og dels nyskapende. Elektro Ompaniet er klar med sitt andre album, som befinner seg i grenselandet mellom jazz og elektronika.

Verdensklasse

Det er lekende og levende spill det Grieg Trio serverer på sin siste plate, som er viet Anton Dvoraks fire klavertrioer.

Man imponeres over det fine samspillet musikerne i mellom og deres evne til å formidle disse fire romantiske kammerverkene.

Kraftfull

Mezzo-sopranen Randi Stene og pianisten Håvard Gimse presenterer her et godt tverrsnitt av den store finske nasjonalkomponisten vokalverk.

Og det er en solid dose musikalsk overbevisning i uttrykk og framførelse som blir denne plata til del.

Drømmer...

Dette er en stille debut-cd fra en klassisk jazzpianotrio. Her er det vakre klanger, der toner og akkorder får rom, i melodiske originalkomposisjoner godt innenfor den europeiske jazztradisjonen.

Mesterlig avskjed

"This Place" ble jazzmusikeren Sigurd Køhns siste album. Og resultatet er av det mesterlige slaget, der han har skapt spennende og vakre versjoner av Edvard Grieg, Finn Ludt og Geirr Tveitts musikk.
Samtidig viser også Køhn hvilken eminent tone-snekrer han var i fire egenkomponerte låter.

Svevende og dramatisk

Man bretter ut ørene når selveste Ardittikvartetten gjør en soloplate med verker av unge norske komponister. Dette er verker som er skrevet spesielt for Ardittikvartetten i regi av Ultima-festivalen, og musikerne klarer virkelig å gi de nye verkene en spennede koloritt.

Improkrydret groove

Motifs oppfølger smaker helt klart av fugl. I motsetning til gruppas første plate, er dette musikk som har initiativ, krydder, groove og overraskende impro-elementer i seg.

Lett å like

Det er spennende lydbilde Bjørn Klakegg presenterer for oss på sin nye plate som bærer den norske tittelen; ..."en dag uten noen planer i det hele tatt". Dessverre virker også noe av musikk litt planløs og uten den helt meningfulle substansen.

En ukjent skatt

Her får vi lytte til to klaverkonsert skrevet i tidsrommet 1847-1853 av den "ukjente" norske komponisten Thomas D. A. Tellefsen. Vel, ukjent er kanskje ikke det helt riktige ordet. Det er den siste tiden spilt inn en god del musikk av denne komponisten på CD, men fra konsertsalen klinger Tellefsens toner sjeldent ut over publikum.

Flytende univers

Batagraf er et musikalsk kollektiv. Keyboardist/produsent Jon Balke beskriver det som “et forum for idéer”. Kollektivet har en fleksibel og varierende form og besetning og kan tilpasse seg mange ulike kontekster og situasjoner. Det har siden starten hatt som mål å gjøre de metriske og rigide groovene fra dataalderen til skamme. En prioritet er å gjeninnføre mening, poesi og stofflighet i rytmisk idéer.

Pianistisk i massevis

Boris Berezovsky er en pianist som kan sin Beethoven. Igjen er samspillet mellom  ham og det Svenske kammerorkesteret i Örebro av det særdeles fine salget.

68 minutter nytelse

Denne gangen er det ikke vanskelig å trille terningen til toppkarakter. Trompeter Tore Johansens siste plate oser av gnist, kvalitet og glitrende håndverk. Og laget Johansen har med seg, med den eminente pianist og låtsnekrer Lars Jansson i spissen, er av det ekstremt gode slaget.
Det starter så u-jazzete som det kan, men lyriske klanger fra strykere, før Johansens uanstrengte og lekne trompettone lurer seg innpå. Innledning til en 68 minutter lang nytelse kan ikke være bedre.
En av de fineste kuttene er "New Day Tomorrow", signert Karin Krog og John Surman - i et aldeles smektende vakkert arrangement signert Johansen selv. Det samme kan sies om "Alone", en låt av Tore Johansen som er sår, vakker og melankolsk.
"Like That" er en variert plate - musikalsk sett. Alle musikerne bidrar til å lage en plate med stemninger - et nesten umerkelig driv og en magisk sensitivetet.
Karin Krog er med på fire spor - noe som er med på å gi denne vakre platen små brekk. En smått genial løsning som er enkel og virkningsfull.
Det må også gis en ekstra blomst til saksofonisten Jukka Perko, som maler små fargeklatter på Johansen musikalske himmel.
Dette er Tore Johansen fjerde plate i eget navn - alle gitt ut på samme plateselskap. Og det er en fornøyelse å registrere hvordan denne fine trompeteren har utviklet sitt spill, sitt program og ikke minst evnen til å gjøre ting litt anderles hver gang han rører på seg.

TORE JOHANSEN FEATURING KARIN KROG: "Like That"
Gemini Records GMCD121 (2005)
Spilletid: 68:19

Visuell klangfantasi

Det er alltid med spenning og nyskjerrighet man dykker ned i Karl Seglems musikalske univers. Heller ikke denne gangen blir man skuffet. For Seglem er ikke den som "murer" seg inne med sin absolutte musikalske kurs. Hele tiden navigeres det - fra velkjente løyper til et univers som er ukjent, der han skaper nytt.

...dit ingen ting når...

Tidvis små bølger - tidvis store bølger. Impulsene slår inn over tørt land, utforsker hver minste grop, gir næring til et hvert organisk element, og utsletter sin egen lille verden - før det begynner på nytt igjen.

Den lyriske Hofseth

Cellisten Øystein Birkeland og pianisten Håvard Gimse er meget sentrale i Bendik Hofseths nye plate "Itaka". En plate som gir melodisk skjønnhet til lytteren i fullt monn.

Nyt musikken!

Truls Mørk gir noe av sitt beste i tre sentrale verk fra cellolitteraturen. Medmusiseringen besørges av et fransk topporkester ledet av Paavo Järvi.

To gode grunner til å handle!

Jippi! Her dukker det opp en innspillingen av Johann Sebastian Bachs seks cellosuiter. Aldri før har et norsk plateselskap gitt seg i kast med noe slikt. Og når resultatet er upåklagelig og overskuddet av produksjonene (2 cd-plater) går til SOS Barnebyer, er det bare å handle inn.

Natasha Barrett. Kraftfelt

Natasha Barrett (f. 1972) er en spennende komponist. I første rekke er det de elektroakustiske verkene som så langt har skapt Barrett et godt navn i samtidsmusikkens sfære. Den britiskfødte komponisten som bor i Norge, har på denne innspillingen skapt tre verk som blir meget konkrete hos lytteren.

Til ettertanke

I det stille har et monumentalt norsk verk blitt lydfestet. Ståle Keibergs (1958) "Requiem for the Victims of Nazi Persecution" (2001) er et stort anlagt verk, basert på messeleddene, og det er Edwin Morgan har skrevet utfyllende tekst til dette storslåtte verket.

Genial kombinasjon

Dette er nær det perfekte samspill. Gitarist Jon Eberson er her sammen med en av jazz-Norges virkelige dyktige trioer - denne gangen forsterket med Per Oddvar Johansen på trommer.

Fjærlett jazz

URBAN VISIONS presenterer med sitt første album "Urban Songs" et knippe urbane jazz-komposisjoner so er av det ytterst behagelige slaget.

Lekende og lyst

Leif Ove Andsnes kan Mozart. Her presenteres den niende og attende klaverkonserten på et vis som få gjør ham etter. Dette er en lysende innspilling.