Oslo-filharmoniens innspilling av den store finske nasjonalkomponist
Sibelius' femte symfoni på DVD er vel verd å låne ører og øyne til.
Finn Mortensen (1922-1983), en av nasjonens aller største komponister skrev bare en symfoni. Til gjengjeld er det en av de virkelig store. Nå er en digital-pusset utgave av denne symfonien ute, sammen med Mortensens to verk for blåsekvintett.
Dette er noe så tvers igjennom hyggelig som klassisk populærmusikk, basert på spanske danser og argentinske tangoer.
Rolf Wallin er en type komponist som man er nødt til å ta stilling til. Hans klangverden er rik, men hans rytmeverden er - om mulig - enda mer fasinerende. Her er det slagverkeren Martin Grubinger og slagverksensemblet Kroumata som spiller sammen med Oslo Filharmoniske orkester i en cd som smeller!
Johan Svendsens norske rapsodier er på mange måter allemannseie i nasjonen. Og nå har det kommet en fin innspilling med danske musikere - godt ledet av en nordmann.
Ian Bostridge og Leif Ove Andsnes har valgt er igjen ute med en nydelig Schubert-plate. Denne gangen med tittelen «The Wanderer», der de tolker en rekke av Schubert berømte lieder - blant annet «Das Tod und das Mädchen» og «Der Winterabend». Leif Ove Andsnes bringer også på banen fragmenter for solo klaver som er lite spilt på denne dobbelte cd-platen.
Ellen Ugelviks solodebut kunne ikke blitt bedre. Hun har på en imponerende måte tatt for seg George Crumb (f. 1929) og hans «Makrokosmos I-II» (1972-73).
Johan Svendsens orkestermusikk i en boks. Joda - maestro Terje Mikkelsen sørger for at utenlandske orkestre får kjennskap til god norsk musikk. Og da drypper det også på lytteren i form av fine musikkopplevelser.
Det er selvsagt på høy tid publikum får et innblikk i den sagnomsuste
multikunstneren Maja Ratkje. Damen, som på mange måter kan betegnes som
«Dronningen av støy» slippes for første gang løs i høytalerne med et bredt
spekter av verk.
Klisjéen "Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves"
gjelder i aller høyeste grad denne sterke plata signert bratsjisten Marek
Konstantynowicz og Christian Eggen. Musikken er spilt inn så langt tilbake
som til 2001, men både det tekniske lydnivået, samt utøvernes interpretasjon
er i absolutt verdensklasse.
Dette er en den første platen i en planlagt trilogi der Stavanger Symfoniorkester presenterer Fartein Valens orkesterverk. Og dette er så definitivt etterlengtet!
Dette er en komplett innspilling av Gustav Holsts musikk for janitsjarkorps.
Tre av Griegs mest spilte og elskede orkesterverk presenteres på denne Surround Sound 5.0-innspillingen fra BIS Records. Og med en glitrende lydgjengivelse er det en fornøyelse å høre et eksepsjonelt driv i Bergen-filharmonikerne på denne plata. 
Det er smått surrealistisk det hele - operaen «3 x 3» av Glenn Erik Haugland er en tidvis nevrotisk, delvis bisarr fortelling om maktbalanse. Og det er snedig gjort - for forestillingen er for barn.
Det er egentlig like greit å legge seg i nesegrus beundring over denne platen. Ikke bare serveres det en cd der sangerne holder et skyhøyt internasjonalt nivå - det formidles også med innsikt og inderlighet.
Orgel og trompet er her en fin kombinasjon. Oslo-filharmoniens svenske trompeter Jonas Haltia og organisten Inger -Lise Ulsrud er ute med en særdeles vakker plate.
Sett godstolen i lydbildet, lukk øynene og forbered deg på en klangverden som
er fantastisk.
De fem konsertene for orgel og cembalo som er foreviget her er sannsynligvis skrevet mellom 1752 og 1755 - altså da Haydn så vidt hadde forlatt tenårene. Dette er derfor en fin mulighet til å bli kjent med tidlige konserter fra denne mesterens hånd. Og når Ketil Haugsand trakterer cembaloet, så gir den innspillingen en ekstra dimensjon for oss her oppe i nord.
Det er med lidenskap og teknisk brilljans Anna Valentik framfører musikk av
Sergei Rachmaninov.
Man kan faktisk sitte å klø seg litt i hodet en varm sommerkveld. Lytte til
en cd med musikk av Debussy - som er lydfestet av Håkon Austbø - og undre
seg over hvordan i all verden det er mulig å lage en så "perfekt"
innspilling.
Bjørn Boysen har igjen skapt en plate med sus i. Denne gang musikkhistorisk
sus.
Orgelmeditasjoner kan nok sies å være av den smale sorten musikk. Og slikt
sett glir denne innspillingen greit inn i "den forhåndsinnstilte boksen".
Likevel er det elementer i Bjørn Andor Drages musikk som får hjernecellene
til å reagere.
Det er gledelig når ny norsk musikk for blåsere lydfestes. Og man blir
sprudlende glad når det gnistrer i det musikalske uttrykk.
