OFO og Skrjabin: Guddommelig musikkprakt!

Enkelte av Oslo-filharmoniens innspillinger er helt i verdensklasse. Denne, med Aleksandr Skrjabins (1872-1915) tredje og fjerde symfoni rager som en av orkesterets beste gjennom tidene. Dette er - kort fortalt - stor kunst.

Vasily Petrenko gjør det enkelt. Og det er en kunst i seg selv når ting kommer til Skrjabin - en komponist som på alle måter er storslagen og full av musikktekniske spissfindigheter. Da er det befriende å høre en innspilling der alt føles helt naturlig og strålende vakkert.
OFO og Petrenko innleder denne platen med undertegnedes favoritt blant den russiske komponistens symfonier. Den tredje - med undertittelen «Divine Poem». Og guddommelig blir denne opplevelsen.
Denne symfonien har det meste. Rytmiske finurligheter - mystiske klanger, fargerike og varme melodier.samt gnistrende fanfarer - alt er så inderlig godt tatt vare på av Oslo-filharmoniens musikere og sjefdirigent. Denne enorme symfonien er så gjennomført bra spilt - i alle faser - at den er en av de fineste innspillingene jeg har hørt av dette verket. Petrenkos tolkning er enkel, men likevel eklektisk i det henseende at han skaper en egen tolkning av verket som er bortimot uimotståelig. Det blir vakre musikklandskap av slikt.
Som avslutning har de valgt enda ett av Skrjabins mesterverk; den fjerde symfonien med tittelen «Le Poéme de l'extase». Her har orkesteret en lys og klokkeklar klang, med en herlig distinkt brass og fyldig strykere. Det spilles intenst og med masse driv.
Vi møter altså et orkester som er fult av liv. Og komponistens to mesterverk er her usedvanlig godt fortalt av Oslos ypperlige orkester. 

På plata:
«Symfoni nr.3 op.43»
«Symfoni nr.4 op.54»

ALEKSANDR SKRJABIN: «Symfoni nr. 3 og 4»
Oslo Filharmoniske orkester - Vasily Petrenko
Lawo Classics LWC1088 (2015)
Spilletid: 68:37