Celloens mester

Edvard Griegs cellosonate har alltid vært et meget populært stykke - både hos utøvere og hos publikum. Når mestercellisten Steven Isserlis tar tak i de melodiske linjene i dette verket, skjønner man at her ligger det glede, musikkforståelse og teknisk briljans bak hver eneste klingende tone.

Spillet til Isserlis og pianist Stephen Hough er overbevisende fra første til siste tone. Samspille de varter opp med er optimalt og man  får servert en særdeles levende og flott utgave av tre celloverk, skrevet av tre komponister over et spenn på 170 år.
Det er Edvard Grieg (1843-1907) som starter ballet, men  «Cellosonate i a-moll» op.36. Her opplever vi en dyktig instrumentalist som greier å ta tak i den norske musikksjela som Grieg meislet ut med sine komposisjoner. Sonaten er av det krevende slaget, og Isserlist & Hough leverer et gnistrende spill der de hiver seg ut i det folketoneinspirerte verket.
Platas andre verk en cellosonate med tilnavnet «Les Adieux» signert pianist Stephen Hough (f. 1961). Denne er skrevet for venstre hånd i klaveret og er et verk som er mye mørkere enn i Griegs sonate. Det ble første gang framført i 2013. Duoens spill, som er helt glimrende, gjør likevel ikke dette verket til platas beste, selv om det tidvis er inderlig i sitt uttrykk.
Selv om jeg har sansen for mye av Griegs musikk, er det Felix Mendelssohns (1809-1847) andre cellosonate i D-dur som duoen virkelig briljerer i. For å si det enkelt, så er det slik et tysk romantisk kammerverk kan fremføres. Dette er virkelig en fryd for øret, der samspillet mellom cellist og pianist er i verdensklasse.

STEVEN ISSERLIS / STEPHEN HOUGH: Cellosonater av Grieg, Hough og Mendelssohn
Hyperion Records CDA68079 (2015)
Spilletid: 71.41