Henning Sommerro (1952) har gitt ut platen «Edda». To hovedverk, «Runes» (1997) og «Hå va hå hå va» (1993) omkranses av tekster fra Håvamål, lest på engelsk. På mange måter vinner musikken - når den nytes alene.Nå skal jeg ikke underkjenne den britiske skuespilleren Chris Herstad Carney, men det er faktisk musikken som står seg vel så godt alene på denne platen.
Her legges det inn tekst mellom en del av musikken - selvsagt er det en mening med slikt, men for undertegnede blir da følelsen av at dette nesten kan oppfattes som filmmusikk litt for fremtredende. Det blir litt for mange episoder som blir brutt. Helheten i et slikt konsept blir derfor ikke optimal.
Mye av musikken er god, og når man - i dagens digitale verden - setter blant annet «Hå va hå hå va» sammen til ett sammenhengende verk, får man en liten godbit i den musikalske opplevelsen.
Trondheimsolistene fremfører en rekke mindre verk, der «Runes» er en liten perle av en komposisjon. Platas andre store verk er «Hå va hå hå va», framført av Trondheim blåsekvintett. Spennende musikk, spilt av et litt ujevnt ensemble. Plata avsluttes med en klaverimprovisasjon, med et innlagt stev. Hva motivet er ved å innlemme dette i et «Edda-konsept» forblir litt uklart.
Totalinntrykket er at dette prosjektet kan Sommerro gjøre betraktelig mer ut av, Det finnes utrolig mye spennende stoff i «Håvamål» og Sommerro er definitivt inne på noe med både «Runes» og «Hå va hå hå va».
HENNING SOMMERRO: «Edda»
Trondheimsolistene, Trondheim Blåsekvintett og Chris Herstad Carney
Øra Fonogram OF094 (2015)
Spilletid: 37:45
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar