Det er mildt sagt utrolig hva man kan få ut av en kontrabass, denne kjempen blant strykeinstrumentene.
Igjen kan man la seg forføre av et at verdens! beste kammerkor under Carl Høgsets eminente ledelse. Grex Vocalis' juleplate anno 2004 er noe av det vakreste, mest varierte og interessante som har dukket opp i denne kategorien. 
Det er tre av landets mer spennende komponister, pluss en brite, som MiNensemblet har tolket på denne plata. Og det er gledelig å registrere at dette fine orkesteret, eller ensemble om man vil, befester sin posisjon som ett av landets mest spennende og dyktige. 
Man er vant til en Richard Wagner (1813-1883) med sine gigantiske operaer, store orkestre og voldsomme musikalske linjer. Her møter vi en Wagner som på mange måter kan minne om Beethoven - egentlig ikke så rart da Beethoven hadde en spesiell plass i Wagners hjerte. At Kringkastingsorkesteret har spilt inn denne sjeldent spilte symfonien, sammen med Webers to symfonier er prisverdig.
Pianisten Lisbeth Skogen opplevde i 1987 alle musikeres mareritt. Hun ødela sin høyre hånd i en ulykke. Etter å ha kjempet seg tilbake til "konsert-nivå" i 2001, er hun nå endelig å finne på plate igjen. Og det er en imponerende plate Skogen har satt sammen. Ikke bare er programmet av den interessante sorten - men interpretasjonen av musikken er av det meget overbevisende slaget. 
Bjørn Ianke var en av landets ledende kontrabassister innen sjangeren «klassisk musikk». Dan Styffe er definitivt oppgaven verdig til å overta hegemoniet. For denne platen med musikk av fremtredende samtidskomponister er mildt sagt strålende. Oslo-filharmoniens alterende solo-bassist er nå ute med sin andre plate og både framførelse og programvalg står til 20 i stil. 
Det er alltid spennende å lytte til nye norske komponister som portretteres på plate. Ragnhild Berstad er langt fra noen «nykommer» i norsk musikkliv, men det er første gang hun presenteres med en egen plate. Sju verk har fått plass på denne innspillingen, som dokumenterer en imponerende kvalitet både når det gjelder musikken og framføringene. 
Fasinert setter man seg ned med cd-boka - undrende over hvordan et orgel fra 1737, stemt etter det gamle middeltone-prinsippet vil klinge sammen med en av landets flotteste sangerinner. 
Oslo Strykekvartett overbeviser stort i sin innspilling med musikk av Johan Svendsen for det tyske plateslekspaet CPO.
Stavanger Symfoniorkester har definitivt tatt steget opp i den nasjonale «orkester-eliten», noe denne nye platen med musikk av Geirr Tveitt viser til fulle. Vitalitet, drama og musikalsk sug kjennertegner denne innspillingen - briljant ledet av Ole Kristian Ruud, en dirigent som mer enn noen annen her til lands har studert Tveitts orkestermusikk. 
«Trivium» er meget trivelig lytting. Sven Lundestad er en av landets beste
gitarister og ansatt som professor ved Musikkhøgskolen i Oslo. Her
overbeviser han med meget godt spill, på en plate som presenterer et bredt
knippe musikk for dette instrumentet. Og det hele er meget vakkert og
behagelig musikk, som egner seg godt til pleie av en stresset sjel i
hverdagen.
Varmt og lunt. To ord som passer godt på Erik Wesseltofts nye
plate. Ni strålende spor har denne dyktige gitaristen laget og sammen
med et utrolig fint lag av musikere, blir dette en plate litt utenom det
vanlige. 
Partituret til «Baldur's draumar» var lenge antatt tapt da London var under angrep under den andre verdenskrig. Men takket være komponistene Alexej Rybnikov og Kaare Dyvik Husby har vi nå det som antas å være svært lik det originale partituret fra urframføringen i 1938.
Det er en meget god cd duoen Kjell-Erik Arnesen på horn og pianist Jørgen Larsen nå presenterer.
