Skilpadde og nordlys

To klaverkonserter og ett vokalverk av denne ultra-spesielle norske komponisten har Ole Kristian Ruud og Stavanger symfoniorkester gitt seg i kast med denne gangen.

Impro-groove

Urban Connection har spilt sammen i mange år, noe som virkelig kommer til uttrykk i musikken på denne plata. Her er åtte orginallåter tuftet på improvisasjon i fyrrig og heftig samspill hvor lidenskap og dyktighet går hånd i hånd.

Søsken med kvalitet

Det er god kjemi i den musikalske utførelsen som halvsøsknene Ernst Simon og Liv Glaser viser på denne innspillingen med musikk av Franz Schubert og Robert Schumann. Den utsøkte kammermusiseringen vitner om gjensidig forståelse av musikken selv om aldersforskjellen er 40 år mellom de to.

Lekene strenger

 

Fiolinisten ter Jung og gitaristen Kjekstad får virkelig lekt seg på denne spennende plata med norsk samtidsmusikk.

Det hele åpner med Mark Adderleys (1960) «Twitter Machine», inspirert av maleriet «Twittering Machine» fra 1922 av Paul Klee . Et kunstverk både komponist og de to dyktige musikerne til fulle kan være bekjent av. Verket er fullt av liv, humoristiske tildragelser og spennende klanglegging.

Man bøyer seg i støvet....

Barytonen Per Vollestad og pianisten Sigmund Hjelset har nå fullført sine tre plater med sanger av Christian Sinding (1856-1941). En trilogi som både er banebrytende, viktig og ikke minst utsøkt å lytte til.

Innlevelse, diksjon, varme og inderlighet er bare noe som kan tillegges utøverne på denne innspillingen.

Cd-heftet inneholder en meget god dokumentasjon ført i pennen av Vollestad selv, og det er også funnet plass til alle tekstene som framføres.

Lekkert til husbruk

Ikke er det teknisk vanskelig - heller ikke med de store utladninger. Men Sibelius skrev mye av sin pianomusikk for amatører. Og det er i første rekke de lekne og vare tolkningen til Håvard Gimse som fascinerer.

Et verdig farvel

Kontrabassist Bjørn Ianke (1948-2002) var en ener blant bassister. Han var en av de musikerne som stadig var i utvikling, alltid søkende etter nye uttrykksformer. Hele sin profesjonelle karriere arbeidet han målrettet for å utvikle både seg selv som musiker og repertoartilfanget for solo kontrabass. Med sin eminente teknikk, store kjærlighet for instrumentet og intuitive musikalske forståelse var han en kilde til inspirasjon for flere av våre hjemlige store komponister. Arne Nordheim, Cecilie Ore, Henrik Hellstenius, Åsmund Feidje og Antonio Bibalo er noen av de som har skrevet verker spesielt for Ianke, utfordret og lokket av de uante muligheter som instrumentet fikk i hans hender.

Den underfundige kjempen

Det er mildt sagt utrolig hva man kan få ut av en kontrabass, denne kjempen blant strykeinstrumentene.

Håkon Thelin (28) viser med denne innspillingen et talent helt utenom det vanlige. De musikalske og teknisk krevende verkene "Valentine" (1969) av Jacob Druckman og "Theraps" (1976) av Iannis Xenakis viser hvilken eminent utøver han er.

Dempet genistrek

Noen ganger hører man en plate som så til de grader treffer. Saksofonisten Trygve Seims "Sangam" er av dette slaget. Musikken presenteres i dempede former, med et rikt spekter av små og større genistreker.

Musikkpoesi!

Kombinasjonen Kolbein Falkeid og Ketil Bjørnstad har falt meget heldig ut. Falkeids tekster har fått følge av nennsomme komposisjoner, signert en person som har dyp innsikt i skapende av musikk og som forfatter. Her har Ketil Bjørnstad skapt meget god musikk, uten at det tar oppmerksomheten fra Falkeids meget fine og vakre tekster. Dette er musikkpoesi av rang.

Det er så strålende vakkert...

Igjen kan man la seg forføre av et at verdens! beste kammerkor under Carl Høgsets eminente ledelse. Grex Vocalis' juleplate anno 2004 er noe av det vakreste, mest varierte og interessante som har dukket opp i denne kategorien.

Ut med ørene!

Bassisten Mats Eilertsen slipper med dette sin første i eget navn på det norske selskapet AIMrecords. Etter å ha medvirket på rundt 30 utgivelser med band som FOOD, Kornstad trio, Dingobats, Solveig Slettahjell, Håvard Wiik trio og Jacob Young er tiden inne for Turanga.
Men det er likevel hans medmusikere som får stå i det musikalske sentrum. Og man blir umiddelbart fasinert av kombinasjonen cello og saksofon. Det skaper en klangfarge som på en fin måte utdyper musikken. I tillegg viser saksofonisten Fredrik Ljungkvist at han også er rasende dyktig på klarinett.