Korps blir kanskje en gal betegnelse her. For Yngve Slettholms fire verk
for blåseorkester har gjennom årene vært med på å sette en ny standard
for norsk korpsmusikk.
Camilla Wicks er en legendarisk fiolinist og pedagog. Denne amerikanske musikeren har avholdt en rekke konserter i Norge - og to av disse er nå samlet på denne platen som Simax Classics har gitt ut.
Fransk, australsk og britisk musikk av høy klasse er hva Forsvarets Stabsmusikkorps har gitt seg i kast med denne gangen. Og de presenterer denne musikken på en utsøkt måte. Norge bør være stolt av å ha et så flott og aktivt blåseorkester.
Det norske kammerorkesteret er ute med en plate der Bela Bartok og Leos Janacek er representert. Iona Brown og hennes ensemble overbeviser stort med denne platen.
«The Tempest» - ballettmusikken Arne Nordheim (f. 1931) skrev, som er basert på William Shakespeares skuespill, har her fått en ny digital hverdag. Og det nyoppussede prosjektet gir enda mer vitalitet til ett av Arne Nordheims mest sentrale verk.
Det er alltid spennende når utenlandske artister tar for seg norsk musikk. På denne platen har en ungarsk trio spilt inn to klavertrioer av Christian Sinding (1856-1941).
Alexander Skrjabin (1872-1915) er en komponist man aldri blir ferdig med om man først tar et dypdykk i hans komposisjonsverden. Hans symfonier og orkesterverk er et kapittel for seg selv, men også de 10 klaversonatene er også spesielle. De er ekstremt krevende - både for utøver og for lytter.
På denne platen møter vi tre norske symfonikere som hver for seg står som solide navn i den norske komponisthistorien. Bjarne Brustad (1895-1978), Conrad Baden (1908-1989) og Hallvard Johnsen (f. 1916) er samtidige, og det er fasinerende å lytte til tre så ulike menneskers musikalske tanker og idéer.
Kombinasjonen av engelsk musikk og det å være utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden er tydeligvis veldig bra. Her møter vi en Truls Mørk som virkelig har ører for detaljer og blikk for musikalsk helhet.
Erik Satie (1866-1925) - en fransk komponist som er utrolig tiltalende å lytte til. Hans musikalske språk er velformulert, velfundert - og ikke av det lange slaget. Hans små pianostykker tar mellom ett og fem minutter å spille gjennom. Håkon Austbø gjør det med innsikt og følelser.
Olivier Messiaen (1908-1992) har satt store spor etter seg i musikkhistorien med gigantiske orkesterverk, inderlig kammermusikk - og klaververk som er monumentale. Ett slikt verk er «Visions de l'Amen», godt formidlet av pianotalentene Elisabeth Vatn og Steffen Horn.
Fartein Valen (1887-1952) er uomtvistelig en av de virkelig store komponister i norsk musikkliv. I løpet av perioden 1937-1949 skrev Valen noe av det mest interessante som er kommet fra en norsk «modernist», nemlig hele fire symfonier.
Brahms, Jansons og hans orkester fornekter seg ikke. Innspillingen av den andre og tredje symfonien til Johannes Brahms (1833-1897) er av det fine slaget. Framførelsene har en ro over seg, som gjør at symfoniene får puste - hele veien. Det blir en god opplevelse av slikt.
Å gi ut live-innspillinger er kanskje den nye trenden. Og når resultatet er så godt at man fornemmer atmosfæren i Oslo Konserthus, så er dette så absolutt en flott opplevelse.
Det er ikke noe galt i å farge sin personlige stil inn i flott musikk. Men noen ganger blir det litt mye - som i denne versjonen av Antonio Vivaldis fire udødelige fiolinkonserter som bærer tittelen «De Fire årstider».
Jon Øivind Ness (f. 1968) har gjort seg bemerket i løpet av 90-tallet. Han fikk Edvard-prisen i 1998, og ett av verkene på denne platen, «Schatten» fikk prisen som Årets verk av Norsk Komponistforening i 1993. Nå er fem av han komposisjoner samlet på denne varierte og spennende platen.
Harald Sæverud (1897-1992) er en av bautaene i norsk musikkhistorie, uansett tidsalder. Denne vestlandske tonedikteren var en betydelig symfoniker, og en fantastisk forvalter av norske toner i det kammermusikalske formatet. På denne platen har Stavanger symfoniorkester og Ole Kristian Ruud tatt for seg en lite spilt symfoni, samt Sæveruds senromantiske «Fiolinkonsert»
Det er tre kvalitetskor som formidler Bjørn Kruses vokalmusikk på denne platen. En plate som er gir en meget god lytterstund.
Klaus Egge (1906-1979) er etter min mening en litt undervurdert komponist i dag. Det er sjeldent hans store symfoniske verk finner veien til konsertsalen, og vi må drøye 40 år tilbake i tid for å finne innspillinger av hans orkesterverk.
Joseph Haydn (1732-1809) er en av musikkhistoriens mest produktive komponister. 104 nummererte symfonier, samt en håndfull unummererte, operaer, en mengde vokalverk og masse kammermusikk er Haydn arv til det musikkelskende folk. Også hans 52 klaversonater da - hvorav Leif Ove Andsnes har tatt for seg fem stykker på denne innspillingen.
Harald Lie (1902-1942) fikk ikke et langt kunstnerisk liv. Hans produksjon er naturlig nok begrenset, men likevel så finnes noe av hans musikk innspilt. På denne platen er hans viktigste verk samlet.
Lar men Bent Sørensens musikk få en mulighet blir man umiddelbart slått av det musikalske landskap som den danske komponisten presenterer for oss. Musikken treffer lytteren som et prosjektil og setter en masse følelser i sving.
Et engelsk og et svensk orkester tolker musikk av Halvor Haug (f. 1952) - og maestro Ole Kristian Ruud får Haugs musikk til å skinne - og til å fortelle sine historier.
