tirsdag 22. desember 2020

En lite åpenbaring


 Stavanger Symfoniorkester overrasker til stadighet. Tidligere har åpenbaringen gått i retning av barokk-innspillinger, samt formidling av viktige norske orkesterverk. Men denne gangen er det høyromantisk musikk som pirrer øregangene.



Dette er det egentlige gjennombruddet til Anton Bruckner (1824-1896) - i en alder av 60 år. Suksessen var formidabel og er sammen med hans åttende symfoni de to største etter min mening.

Nå er det Stavanger Symfoniorkester som har gitt seg i kast med denne symfonien - en symfoni som favner så bredt inn i den senromantiske stilen som Bruckner og Richard Wagner var eksponenter for. Denne symfonien som ble urframført i 1884 er tilegnet Kong Ludwig II av Bayern - en kongelighet som også Wagner hadde et godt musikalsk (og økonomisk) øye til.

Denne innspillingen er av det meget gode slaget. Jeg liker spesielt godt maestro Stenzs valg av tempier i denne symfonien - og han er dyktig til å fremheve de skiftninger som gjør denne symfonien så levende. De små solistiske innslagene i symfonien tas godt vare på av orkesterets dyktige musikere, men det er likevel det store klangen i framførelsen som virkelig fascinerer.

Dette er en timelang symfoni, der orkesteret maler frem vakre klanger og er distinkte i rytmikken. Spesielt lar jeg meg imponere denne gangen av den brede strykeklangen. I partier er den formidabel.

Kjøp og nyt!

ANTON BRUCKNER: «Symfoni nr.7 E-dur»
Stavanger Symfoniorkester - Markus Stenz (dirigent)
SSO 1201 (2020)
Spilletid: 59:40


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar