Gitar-Storm

Dette er Håkon Storms debut som plateartist i eget navn. Og man blir unektelig imponert over denne debuten. Storm presenterer et spennende samspill med Nils Jansen på sax, Finn Guttormsen på bass og Jarle Vespestad på trommer. Her avfyres en blanding av gnistrende energisk gitarspill, krydret med små vakre ballade-lignende perler.

Stilsikker

Dette er nok en behagelig plate fra Solveig Slettahjell. Dempet, lett melankolsk og med en klangbilde som er meget tiltalende. At hun også i hovedsak presenterer nye ting gjør innspillingen til en hyggelig lytteropplevelse.

Med en cd i armkroken

Det kunne vært et 42 minutters langt magisk øyeblikk som åpenbarer seg når man ruller i gang Kjersems og Ebersons siste epos. Med Kjersems nydelige stemme, ledsaget av Jon Ebersons vare gitarspill, ligger alt til rette for en plate av det sjeldne slaget.

Svingende køllejazz

Dette svinger, det er behagelig og ikke minst spennende å lytte til. Musikken de tre herrene Iver Kolve (marimba og midi-vib), Sebastien Dubé (bass) og Stein Inge Brækhus (slagverk) sender ut av høytalerne er fasinerende.

Ingen over

Dette er en av de mest spennende debut-platene signert en norsk musiker på år og dag. At det er en ren slagverk-plate gjør utgivelsen ekstra spesiell og interessant.

Dette er energisk og eksplosivt, og det at Raude har valgt samtidsmusikk av det glitrende slaget sender terningen helt til topps.

Unge i farta!

Bertil Palmar Johansen skriver iørefallende musikk. Og nå presenteres den andre plata med musikk skrevet for ungdom. Og man blir utrolig imponert av JuniorSolistene, som er TrondheimSolistenes rekruttorkester. De spiller med innlevelse og stor dyktighet og man skulle aldri tro at gjennomsnittsalderen til dette orkesteret er så lavt som 17 år.

Hard monster-jazz

Crimetime Orchestra ble startet i 2002 av Jon Klette, Bugge Wesseltoft og Vidar Johansen som et mini-storband / frijazz prosjekt rundt den legendariske bassisten Bjørnar Andresen.
"Life is a beautiful monster" er av det harde slaget innen frijazzen. Men man finner overraskende lett melodiske elementer som er riktig så fasinerende.

Oslo-filharmoniker i toppklasse

Fredrik Fors (f. 1973) finner du som regel som alternerende solo-klarinettist i Oslo Filharmoniske Orkester. På denne platen har han fått med seg pianisten Sveinung Bjelland, som den perfekte makker i en rekke glitrende klarinett-stykker.

Det er en fryd å høre denne unge svenske musikeren tolke musikk av Debussy, Martinü, Berg, Busoni og Poulenc.

Pondus og ynde

Man kan vel neppe kalle en 1992-innspilling for årgangs-tapning. Men denne Grieg-plata signert Stockholms-filharmonikerne under ledelse av Gennadij Roshdestvenskij er av det sjeldent gode slaget. Og med på laget har de en ungdommelig Solveig Kringlebotn i praktslag.

Med en sørlandsk friskhet.....

Kristiansand symfoniorkester har 48 heltids musikerstillinger og er dermed " kvalifisert" som symfoniorkester. Det er Kristiansand kammerorkester og Forsvarets musikk Sørlandet som har "fusjonert" til det nye orkesteret, og deres platedebut er oppløftende lytting.

Små bølger av velvære

"Changing Places" - den mest suksessfulle ECM-debuten det siste tiåret!

"The Ground" er blitt en strålende oppfølgeren til
Musikken på "The Ground" fyller luften rundt lytteren på en svært så tiltalende måte. Den lirker seg inn over alt - i porer, øreganger, sener og muskler, og avstedkommer en merkelig følelse av fullkommen ro hos lytteren.

Lyrisk og politisk

Dette er en plate som er vel verd å lytte til. Karl Sundby presenterer egne tekster, med musikk av ham selv og Erik Wesseltoft. Og forfatteren har virkelig noe på hjertet med sine tekster.

En urolig ro

Platen er basert på filmmusikken til tv-serien Prøysen. Musikken er skrevet og fremført av duoen "Hero" som består av Helge Lien på piano og Rolf-Erik Nystrøm på saxofon. Og hvilken plate dette er. Så langt unna Prøysens musikk, men likevel så nærme hans sfære.

En liten sangskatt

Svein Bjørkøy har her samlet sanger som faktisk har sin utbredelse og brukes ofte i undervisningssammenheng på musikkutdanningsinstitusjonene og de dukker opp ofte på konsertprogrammene. Dette er den så langt eneste platen med mesteparten av Sommerfledts sanger samlet.

Jazz med lekkert snitt

Den er enkel, iørefallende og god, den siste plata til pianospilleren og komponisten Dag Arnesen, her i et meget godt samspill med Terje Gewelt på bass og Pål Thowsen bak trommesettet. Arnesens traktering av de hvit og sorte tangentene er av den delikate sorten.

Tromme-tromme-tromme...

Jazz, afrikanske elementer, og et knippe spenstige sideblikk til ulike tradisjoner gjør "Across" i utgangspunktet til et spennende musikalsk konsept.

Nordisk romanse

Man blir ikke neddynget av norske romanse-plater. Det er derfor gledelig at man også blir presentert for flere navn en «gjengangerne» når en ny plate kommer. Riktignok presenteres godt kjente sanger av Edvard Grieg (1843-1907) på denne platen, men Rolf Nykmark har lagt hovedvekten på den svenske komponisten Gustaf Nordqvist (1886-1949).

Vidunderlig vakkert!

Dette er rett og slett vidunderlig vakkert! Så kort kan en anmeldelse egentlig være. For her blir egentlig ord overflødige. Sopranene Anna Maria Friman, Linn Andrea Fuglseth, og Torunn Østrem Ossum utgjør Trio Mediaval, en vokaltrio som slo ned som en bombe i 2001 med plata «Words of the Angel».

Opp i dagen

Edvard Hagerup Bulls musikk er forholdsvis lite kjent blant den vanlige platelytter her hjemme. Synd og skam egentlig, for denne norske samtidskomponisten har utrolig mye å si.

Fransk og vidunderlig

Steffen Horn fortsetter å imponere. Hans «franske» plate, med musikk av Debussy, Fauré og Chopin er rett og slett av det delikate slaget. Han klarer å trylle fram Claude Debussys underliggende stemninger i «Estampes» (1903) og de sublime melodiene i tre av Gabriel Faurés «13 Barcarolles» (1882-1921). Også Frédéric Chopins «Ballade i f-moll op.52» (1842) er utrolig tiltalende framført - enkelt og vakkert.

Absolutt alternativt!

John Erik Kaada er en snodig musikalsk skrue. Hans unike kompositoriske virkemidler gir musikken hans en helt spesiell stilling her til lands.

Ikke for sarte ører

Trekk pusten og la det stå til. For dette er et hardt, instrumentalt impro-album, som få andre nordmenn enn Morthana ville ha gitt ut. En knallhard blomst går også til plateselskapet som neppe vil bli multimillionærer på denne skiva.

Lavmelt

Eldbjørg Raknes har gjennom mange år laga musikk til den svenske poeten Karin Boye sine dikt og framført disse i ulike settinger. Hun har nå samla dem på CD'en "Många røster talar".
Og det er blitt et spesielt og lyrisk album, der tekstene står i et fortjent fokus. For Boyes tekster er nære og høyst personlige.

Dypdykk etter den gode melodi

Selvkomponerte standardlåter av godt merke! Dette er på en måte å skru tiden litt tilbake, med en blanding av litt jazzete funk á la Hubert Laws. Jon Eberson (gitar), Beate Slettevoll Lech (vokal) og Morten Halle (fløyte og saksofoner) har her et musikalsk konsept som er kvalitativt godt og som kan avnytes som ren hygge.

Dansk-norsk kreativitet

Povl Dissing, Benny Andersen og The Brazz Brothers turnerte for første gang sammen i Danmark i sensommeren 2003. Fra første dag ble det en suksess, som gav gjenlyd i hele Danmark. Siden har de gjort mange konserter sammen, og tidligere i år ble konserten på Store Vega i København innspilt.

Elegant trompetspill

Dette er vakkert og fint trompetspill som presenteres på denne plata med musikk av blant andre Staffan Willem-Olsson, Thad Jones, Olga Konkova, Øyvind Gravdal, Donald Byrd og Clare Fisher.

Den som venter på noe himmelsk godt...

Det var en gang noen ildsjeler som ville at jazzen skulle blomstre i Trondheim. Det tok tid, men etter hvert fikk man både kommunen og fylkeskommunen med på laget. Endog en egen jazz-linje ved NTNU fikk man stablet på beina. Sommeren 2000 kunne man oppleve ett av resultatene av denne satsningen - Trondheim Jazz Orchestra, ledet av Erlend Skomsvoll.

Brødrejazz av godt merke

Denne konserten fra Scene West Victoria under Oslo Jazzfestival i 2002 svinger som bare rakker'n. For første gang er saksofon-brødrene Atle og Frode Nymo foreviget på samme skive. At de har den utmerkede pianisten Roger Kellaway med på laget, gjør denne platen til en musikalsk lekkerbisken.
Dette er med andre ord en sax-plate av sjeldent godt merke.

Bartok og OFO: En hyggelig time

Bela Bartok (1881-1945) er ingen lett mann å gi seg i kast meg - musikalsk sett. Her er en nypusset versjon av Mariss Jansons innspilling med Oslo-filharmonien fra 1990, og selv om klangen er nydelig, slår det ikke gnister i mer enn et par av satsene i «Konsert for orkester» (1943).

Oslo-filharmonien: Dvorak på det jevne

Etter at Oslo-filharmonien og Mariss Jansons hadde erobret de klassiske musikkelskerne med Tsjaikovskys symfonier på platemarket Chandos, var naturlig nok forventningene skyhøye til orkesterets innspillinger med musikk av Anton Dvorak (1814-1894). Selv om solopartiene - spesielt i treblåserne - tidvis gnistrer, var denne innspillingen en liten nedtur, mye på grunn av lydbildet.

Hjemmeseier til Bergen

Bergen-filharmonien under ledelse av Ole Kristian Ruud leverer ett solid stykke arbeid med denne platen. Griegs «eget» orkester viser seg fram i storform, og når plateselskapet tråkker til med en Super-audio-cd med surround, får anlegget hjemme stua virkelig kjørt seg.

Skilpadde og nordlys

To klaverkonserter og ett vokalverk av denne ultra-spesielle norske komponisten har Ole Kristian Ruud og Stavanger symfoniorkester gitt seg i kast med denne gangen.

Impro-groove

Urban Connection har spilt sammen i mange år, noe som virkelig kommer til uttrykk i musikken på denne plata. Her er åtte orginallåter tuftet på improvisasjon i fyrrig og heftig samspill hvor lidenskap og dyktighet går hånd i hånd.

Søsken med kvalitet

Det er god kjemi i den musikalske utførelsen som halvsøsknene Ernst Simon og Liv Glaser viser på denne innspillingen med musikk av Franz Schubert og Robert Schumann. Den utsøkte kammermusiseringen vitner om gjensidig forståelse av musikken selv om aldersforskjellen er 40 år mellom de to.

Lekene strenger

 

Fiolinisten ter Jung og gitaristen Kjekstad får virkelig lekt seg på denne spennende plata med norsk samtidsmusikk.

Det hele åpner med Mark Adderleys (1960) «Twitter Machine», inspirert av maleriet «Twittering Machine» fra 1922 av Paul Klee . Et kunstverk både komponist og de to dyktige musikerne til fulle kan være bekjent av. Verket er fullt av liv, humoristiske tildragelser og spennende klanglegging.