Tre av landets fineste musikere på sine instrument; mezzosopran Marianne Beate Kielland, fiolinist Elise Båtnes og organist Kåre Nordstoga, har nå gått sammen om å lage platen «Påsketid», der salmer fra alle påskens stemninger er med. Og man trenger slett ikke være religiøst anlagt for å nyte denne platen.
Kombinasjonen med komponist Øyvind Torvund og ensemblet Asamisimasa har her resultert i en plate som er spesiell. Takket være komponistens evne til å kombinere akustiske og elektroniske opptak med sprell levende musikere - blir dette en produksjon av det særdeles hørbare slaget. For her er det overraskelser bak hver eneste klang.
Av en eller annen grunn blir jeg like overrasket hver gang. Kontrabass? - tenker jeg. Jaja, hva kan spilles på dette instrumentet bortsett fra å legge grunnmurer på store symfoniske verk?
Oslo Kammer-akademi er ute med sin tredje plate. Denne gangen er det harmonimusikk fra vår egen tid som er lydfestet. Og det blir frydefull lytting, der musikerne markerer seg som et internasjonalt toppensemble.
Det er alltid med stor nysgjerrighet man åpner en cd med musikk av en norsk samtidskomponist. Her presenteres Kari Beate Tandberg (f. 1958) med musikk for blåseorkester og mindre ensembler. Sånn får lytteren en variert og fin opplevelse.
Ny plate med nye norske verk - signert en spennende ny trompetvirtuos. Erlend Vetås Aagaard-Nilsen er ute med sin debut-plate «Perpetuum Trompetuum». En riktig så spenstig produksjon.
Det svenske kammerorkesteret avslutter sin serie med innspillinger av samtlige orkesterverk signert Ludvig van Beethoven. 12 cd'er er det blitt - og på denne platen serveres en frisk utgave av den femte klaverkonserten, samt koralfantasien.
Det er ikke hver dag Brahms verk blir tolket av en norsk pianist på plate. Nils Anders Mortensen har gjort det - og det gir deg en meget flott lytteropplevelse.
Song Circus formidler her et fasinerende lydlandskap signert komponistene Ruben Sverre Gjertsen og Ole-Henrik Moe. Musikken - eller det klangskapende, er både vanskelig og enkelt å lytte til - det kommer helt an på hvilket modus lytteren er i.
Halgeir Schiager og et godt orgel er en heldig kombinasjon. Når det i tillegg åpenbarer seg spennende orgelmusikk som så og si har gått i glemmeboken, er det bare å takke denne strålende musikeren.
Percy Grainger er så visst ingen skandinav - men sterke bånd til området hadde han. Blant annet til en annen sentral komponist på denne platen - Edvard Grieg. Og to dyktige musikere har tatt med Graingers suite «La Scandinavie» på denne meget fine cello-platen platen.
Tre kor framfører her musikk av den talentfulle komponisten Martin Romberg (f. 1978). Vokalmusikk, der komponist og sangere skaper klanger som er spennende og vakre.
Om man har den minste interesse for klassisk musikk, har man minst en gang i livet hørt en bratsjvits - eller hundre. Denne platen bør være med på å legge slike vitser døde og maktesløse. For denne platen, med bratsjmusikk fra 1950 og frem til i dag, er en utrolig variert og rik cd. Mye takket være hovedpersonen - bratsjisten Soon-Mi Chung.
At det bestilles nye verk for soloinstrument og orkester her til lands er ikke så uvanlig. At det kommer fire stykker på rappen - er uvanlig. At det er et orkesters egne solomusikere som står for bestillingen er usedvanlig. Man blir begeistret over slikt initiativ!
Igjen er Bergen Filharmoniske orkester ute med et interessant prosjekt. Denne gangen med en del ukjent orkestermusikk av Leos Janacek (1854-1928). Med på den musikalske reisen er et knippe herlige solister.
Giuseppe Tartini (1692-1770) - en sagnomsust musiker og komponist er her representert med tre av sine verk, hvorav den mest kjente «Djeveltrillesonaten» spilles med fandenivoldsk djervhet. Det blir rikt spill av slikt.
Kåre Nordstoga er nok en gang ute med en Bach-cd. Denne gangen er en dobbelt-cd der triosonatene står i fokus. Nå er det ikke første gang Nordstoga spiller inn disse verkene, og man kan ane at han har et enda med modent musikalsk blikk i denne nye versjonen.
Mye av John Persens orkestermusikk er foreviget og formidlet ut til lyttere. Men den elektroniske musikken var godt gjemt - og for så vidt glemt. Det har man heldigvis rettet på.
Henning Sommerro (1952) har gitt ut platen «Edda». To hovedverk, «Runes» (1997) og «Hå va hå hå va» (1993) omkranses av tekster fra Håvamål, lest på engelsk. På mange måter vinner musikken - når den nytes alene.
Når man lytter til denne versjonen av Griegs strykekvartett er det nesten så høyfjellet, fossefallene og naturens livsløp kastes ut av høytalerne, og jeg kan ikke finne en bedre innspilling enn denne - den slår til og med Engegårdkvartettens egen Grieg- innspilling fra 2008.
Platen innledes i det smått urolige hjørnet, der trompetsolist og orkester fremstår som nysgjerrige og søkende, med flakkende lydblikk. Og den avsluttes med nok et bevis på hvor godt Rolf Wallin (f. 1957) håndterer det store orkesteret.
Møtet med fiolinisten Augustin Hadelich i meget godt samspill med Kringkastingsorkesteret, er blitt en forfriskende opplevelse.
